Det var både "historisk gode" nyheter – og truende mørke skyer i den økonomiske horisonten – da bystyret torsdag kveld behandla flere saker om Ålesundsøkonomien.

Først de gode nyhetene: Ålesund kommunes driftregnskap for 2017. Regnskapet viser et mindreforbruk på 38,7 millioner kroner, først og fremst takket være økte skatteinntekter. Dermed kan kommunen slå seg sjøl på brystet, betale 28,8 mill. til dekning av tidligere års underskudd – og satse på å komme seg ut av svartelista for kommuner med dårlig økonomisk styring ett år før tida.

Flere politikere benytta anledningen til å skryte av kommunens virksomheter, og til å takke innbyggere, administrasjon – og seg sjøl. Og også eiendomsskatten.

Dette får ekstra penger

Rådmannens innstilling var å putte resten, 9,9 millioner, inn i disposisjonsfondet.

I stedet fremma Ap, KrF og MDG et fellesforslag om å overføre 1 million til kulturfondet, og bruke 1,7 millioner til en håndfull gode formål ved å justere budsjettet for 2018.

Og altså redusere potten til fondet til 7,2 mill.

De 1,7 millionene skal gå til:

  • Kultur: Ålesund som "ja-kommune" samt styrke drift av kulturhusa

  • Øke drifttilskudd til Stiftelsen Kulturkvartalet (Kube og Jugendstilsenteret)

  • Etablere avtale med grunneier og tilrettelegge for offentlig bruk av badeplass og friområde på Prinsen

  • Styrking vedlikehold Volsdalen badeplass

  • Sykkelbyen Ålesund, styrking av tiltak i regi av sykkelkoordinator

  • Hjemmetjenester: Styrking av ergoterapitjenester

– Feil politisk signal

Også Øystein Tvedt (H) kalte det fantastisk gledelig at Ålesund nå er på veg ut av Robek.

– Ikke minst har vi strupa inn investeringene for å komme ut av Robek. Men der har vært få forslag fra denne talerstolen som har bidratt til det. Forslag til kutt, effektivisering og omstilling er det i liten grad vi politikere som har bidratt til, sa Tvedt.

Som sammen med et lite mindretall fra Høyre og Ålesundlista stemte for rådmannens innstilling om å sette alt over i disposisjonsfondet.

Han pekte på at rådmannen melder at kommunen går mot et merforbruk på 39 millioner kroner i 2018.

– Vi er for 2018 heilt avhengige av at virksomhetslederne, som alt har stramme rammer, må kutte mer. Jeg tror at politiske signal betyr noe. Når signalet for 2018 til administrasjonen er at moderasjon og sparing er avgjørende, da blir det feil signal å sende at vi politikere tillater oss å bruke mer, sa Tvedt.

Som trakk fram investeringer som skal gjøres framover, som Kolvikbakken skole, ny brannstasjon, kulturskole, Osane idrettshall og ny kulturskole.

– Når  skolene råtner på rot må vi komme med vedtak som styrker økonomien, ikke svekker den, sa Tvedt.

– Kulturstøtte

Ordfører Eva Vinje Aurdal (Ap) pekte på at reglene for fylkeskommunal støtte til kultur er endra - i korthet slik at krava fra fylket om et spleiselag med kommunen, blir enda sterkere.

2018: Restriksjoner på innkjøp og ansettelser

Regnskapene og prognosene for 2018 var mindre lystig lesning for politikerne. Budsjettkontrollen viser at virksomhetene har store utfordringer, og de har rapportert om en årsprognose som viser et avvik på 68,9 millioner kroner.

Rådmannen har gjort en vurdering av det virksomhetene har rapportert, og kommet fram til at skoler, SFO, hjemmetjenester og sjukehjem/legetjenester vil ha et lavere negativt avvik som følge av øremerka tilskudd til lærernorm og ressurskrevende tjenester.

Totalt avvik etter rådmannens vurdering er et merforbruk på 38,8 millioner kroner.

Rådmannen vil umiddelbart vurdere å innføre restriksjoner på ansettelser og innkjøp, skriver hun i sakspapirene.

"Mest sannsynlig vil alle virksomhetene få krav om redusert budsjettramme for å kunne tilgodese tjenesteområder som har fått særskilt stor belastning med flere brukere.", skriver hun.

– Alvorlig

– Nå må vi ikke stille oss slik at vi i framtida havner på Robek igjen. Utviklinga er ikke særlig lystig lesing, og dette må vi ta på fullt alvor, sa Hans Kjetil Knutsen (Ålesundlista).

– Enkeltsektorer skal jeg ikke drøvtygge med, men spesielt innenfor hjemmetjenesten har vi et stort problem med budsjettering og utgifter. Det er ikke i den sektoren vi ønsker å spare, men i videre budsjettarbeid bør vi ta høyde for det vi vet kan eller vil komme. Vi har også et betydelig problem knytta til Næringsdrift Bingsa. Det er ei økonomisk hodepine vi må komme oss ut av, sa han.

Også Svein-Rune Johannessen (Ap) måtte medgi at budsjettkontrollen ikke var lystig lesning.

– Samtidig så har vi budsjettert med en buffer på 28 millioner til å dekke et eventuelt underskudd fra 2017. Det er en god reserve å ha i bakhånd. Jeg tror det er for tidlig å konkludere med at regnskapet ikke vil gå i balanse.