– Dette er den største og viktigste skolereformen siden «Kunnskapsløftet», sa kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) under pressekonferansen der han presenterte de nye endringene som er planlagt for den norske skolen. De nye læreplanene skal utformes i 2019, og planen er at de skal innføres fra høsten 2020. Hovedfokuset er at skolen skal tilrettelegge mer for dybdelæring, der elevene i større grad skal få mulighet til å sette seg dypere inn i et emne.
Rektor ved Hessa skole, Tore Huse, syns de nye endringene er interessante.
– Nå er det ingenting som er satt i stein ennå, siden arbeidet vil begynne først nå, men det skal bli spennende å se hvordan det vil gå, sier han til Sunnmørsposten.
Samtidig er han klar på at de ikke er bekymret for noen av endringene som kommer.
– Som lærere er vi vant til at det kommer nye læreplaner hele tiden. Vi er utdanna for å utdanne, så da må også vi følge med i utviklinga, sier han.
Endringer
Her er noen av de foreslåtte endringene, tatt fra Kunnskapsdepartementets hjemmesider:
Norsk: Elevene skal i større grad eksperimentere og bruke sin nysgjerrighet i faget, særlig i de lavere trinnene. På videregående skolenivå skal elevene øve på akademisk skriving. Elevene skal gjøre dypdykk i språk- eller litteraturhistorie for å sette tema de arbeider med inn i en språklig og historisk sammenheng.
Engelsk: Det blir viktigere å vektlegge engelsk som arbeidsspråk og kommunikasjon mellom mennesker som ikke har engelsk som morsmål.
Matematikk: Elevene skal jobbe mer med metoder og tenkemåter slik at de får større forståelse for faget. Tall og tallforståelse er grunnmuren i det elevene skal mestre i løpet av grunnskolen. Personlig økonomi, måling og statistikk er viktige områder der tall benyttes i realistiske sammenhenger. Programmering og algoritmisk tankegang blir også en del av faget.
KRLE: Både KRLE i grunnskolen og religion og etikk i videregående skal bli mer utforskende og elevene skal få mer øvelse i å reflektere og lære å ta andres perspektiv. Fagene vil ikke lenger struktureres etter «verdensreligionene». Det skal legges vekt på etisk refleksjon og at elevene skal lære å ta andres perspektiv. Føringen om at om lag halvparten av undervisningstiden i KRLE skal brukes på kristendomskunnskap ligger fast. Faget skal fremdeles hete Kristendom, Religion, Livssyn og Etikk, forkortet KRLE.
Samfunnskunnskap: Samfunnsfag i videregående endrer navn til samfunnskunnskap for å tydeliggjøre forskjellen mellom grunnskolefaget og videregående opplæring. Samfunnskunnskap blir mer utforskende og elevene skal få større forståelse for faget gjennom økt vekt på metode. Personlig økonomi ligger under kjerneelementet identitet og livsmestring.
Kroppsøving: Faget skal legge mer vekt på ulike bevegelsesaktiviteter, lek og øving og mindre idrettsrettet. Faget skal motivere elevene til en aktiv livsstil og bidra til god helse. Elevene skal oppleve et mer variert fag, der de utforsker egen identitet og selvbilde, reflekterer og tenker kritisk om sammenhengene mellom bevegelse, kropp, trening og helse.
