Også GIEK og Eksportkreditt Norge kan dra nytte av en sterkere tilstedeværelse i vår region, mener han.
Pilot for havrommet
– Det handler om hvordan en kan sy sammen virkemiddelapparatet for havrommet. Det er fortsatt fragmentert. Det bør gjøres mer effektivt, påpeker Ulstein overfor Sunnmørsposten.
I en kronikk i dagens avis slår han til lyd for at Ålesund skal være sentrum for Norges satsing på havrommet både nasjonalt og globalt.
Ulstein foreslår en Pilot for Havrommet – Pilot H.
Kan lære av klynga
– Norge har virkelig satset på den maritime klynga i vår region. Klynga på sin side har vunnet mye på nærhet til ulike aktører.
En samlokalisering etter klyngemodellen ville være til fordel både for dem som må gå fra kontor til kontor når de skal søke om støtte, men også for virkemiddelapparatet vil det være en fordel om de sitter tettere på aktørene. På den måten vil de få en helt annen kunnskap om hva som skjer, mener Ulstein.
Et kraftsenter
– Når en sitter tettere på kan en samla sett få til enda mer.
Virkemiddelapparatet kan se enda mer og bidra til at de som har et potensial kan komme videre.
Til sammen blir dette en positiv kraft samla i ett senter, som er blitt såpass sterk, med både universitet og fagmiljø, der en får et samspill mellom kunnskapssektoren, myndighetene (gjennom virkemiddelapparatet) og næringslivet.
Må tenke bredere
Ulstein peker på at det for tiden er tungt innenfor shipping, mens det går bedre på den marine side.
– Spørsmålet er hvordan vi med utgangspunkt i vår region kan styrke den satsinga. Vi har et miljø som er sterkt på fiskeri og nye redskap, sier han og nevner bedrifter som Nordic Wildfish og Optimar som eksempler.
– Også innen marine oljer er det sterke miljø som er i ferd med å utvikle nye produkt og tjenester.
Havrommet gir langt flere muligheter utover tradisjonell rederi- og skipsbyggingsaktivitet. Vi må tenke bredere.
Breisundet som testlab
Ulstein viser til Breisundet som vil fungere som en testlab for flere. Her har Vegvesenet lagt ut bøyer som måler vind, strøm og bølgeforhold med tanke på et framtidig Hafast.
Bøyene samler også informasjon som er til direkte nytte for den maritime klynga.
– For vår del er både «Blue Queen» og «Acta Auriga» testa her med tanke på fart og forbruk av drivstoff.
Ofte har en data fra båtene, men mangler data for værforhold. Her får en helt nøyaktig informasjon om bølger, strøm og vind. Det gir en helt annen innsikt i hvordan båten oppfører seg. Dette er en av de første gangene noe slikt er gjort og unikt i verdenssammenheng.
Skape nye områder
Dette illustrerer også litt av vitaliteten i regionen der en sammen som miljø klarer å se mulighetene og utvikle et havbasseng som en testlab.
På denne måten kan en være med å bidra til å omstille eksisterende bedrifter men også skape nye områder.
Det er ikke én næring/sektor som skal redde Norge, understreker Tore Ulstein.
