Leder:

En vanskelig veg ut av skyggenes dal for KrF

Kristelig Folkeparti har gjort sitt retningsvalg. I håp om å lokke flere velgere, står partiet klar til å gå i regjering med Frp, Høyre og Venstre. Men der er mange humper i vegen.

Krevende: Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Bollestad er avhengig av betydelige gjennomslag i regjeringsforhandlinger, men har en svak forhandlingsposisjon.  Foto: NTB scanpix

Denne tvangssituasjonen gir dem dårlige forhandlingskort på hånd

Nyheter

De som nå skal lede KrF, har et svært splittet parti i ryggen, etter en vegvalgsprosess som har vært mer opprivende enn det har kunnet se ut på overflaten. Skal de ha et minste håp om å samle flokken igjen, må de oppnå resultater som også overbeviser tvilere og motstandere. Det blir krevende.

Erna Solberg har lenge hatt en drøm om å samle de såkalt borgerlige partiene i en flertallsregjering. Nå ser det endelig ut til at hun kan klare det, sjøl om det ennå er en teoretisk mulighet for at Kristelig Folkeparti kan komme til å takke nei.

De som skal lede KrF etter Knut Arild Hareides fall, kommer til å strekke seg langt for å bli en del av en firepartiregjering. Et annet resultat vil fortone seg som et gedigent mageplask etter det partiet har vært gjennom nå.

Denne tvangssituasjonen gir dem dårlige forhandlingskort på hånd. På den andre siden har de presset fra skuffede medlemmer som mener det er et svik å sette seg ved samme bord som Frp. Det vil kreve solide resultater for å tilfredsstille disse. Nestledernes trumfkort i kampen om retningsvalget for partiet har vært innstramming i abortloven. Det kortet kan imidlertid fort vise seg å være en svarteper.

Erna Solberg har lovet KrF å diskutere endringer i abortloven. Løftet er forankret i stortingsgruppa, men er i strid med Høyres partiprogram. Det blir svært krevende å få til endringer som gir forhandlerne i KrF den triumfen de trenger.

For ikke bare må Erna Solberg ta kampen i eget parti og binde nåværende regjeringspartnere til det samme, men dette må også gjennom i Stortinget. I en sak der flere av partiene vanligvis fristiller sine representanter, framstår det som litt av et politisk kunststykke.

Sjølsagt kan regjeringen da skjule seg bak at de forsøkte, men ble stemt ned. Da gjenstår det imidlertid svært lite av det KrF-nestlederne kalte en «historisk sjanse» og nærmest satte garantistempel på. Blir dette resultatet, kan vandringen i skyggenes dal bli lang og trøstesløs.