Forbrukslån er en tikkende bombe:

Banksjef: – Dette ligner på forløpet til finanskrisen for ti år siden

Forbrukslån vokser kraftig for fjerde året på rad og har nådd 115 milliarder kroner i Norge. Stadig flere låntakere havner i uføre. Det ifølge ei pressemelding fra Sparebanken 1 Midt-Norge

Marita Løvik Stadsnes, banksjef, er bekymret gjeldsbyrden til lånetakere.  Foto: Sparebanken 1 SMN

Nyheter

– Dette ligner på forløpet til finanskrisen for ti år siden. Vi merker en stor pågang fra kunder som søker om hjelp for å få samlet gjeld fra andre aktører, sier banksjef Marita Løvik Stadsnes i SpareBank 1 SMN.

– Forbrukslån kan virke uskyldig siden de utgjør kun 3,6 prosent av husholdningenes totale gjeld. Men vi er oppe i 115 milliarder kroner totalt, og rentene på disse lånene utgjør 15 prosent av det husholdningene betaler i renter samlet, påpeker Stadsnes.

Banksjefen mener at lånetakerne så langt har taklet den økende forbruksgjelden ganske fint. Det har lenge gått bra så lenge boligprisene har steget og forbrukslånet kunne bakes inn i boligen. Med utflatende og til dels fallende boligpriser går ikke det lenger.

 – Forbrukslånbankene stuper på Oslo Børs, skriver Finansavisen på førstesiden 30. oktober. Kursfallet skyldes økte tap. Tapene er i realiteten enda høyere enn hva som kommer fram i forbrukslånbankenes regnskap. Mange av disse aktørene velger å kvitte seg med den mest usikre delen av utlånsporteføljen. Kjøperne, i all hovedsak utenlandske selskap, betaler gjerne godt. Dårlige betalere kan nemlig være god butikk, sier Marita Løvik Stadsnes.

 – Det minner urovekkende om forløpet til finanskrisen. Når et lån blir et produkt som selges videre, flyttes samtidig ansvaret for kunden bort fra banken som opprinnelig innvilget lånet. Anonyme gjeldskjøpere sitter med en klam hånd om hus nøklene dine om du ikke kan betale. Spørsmålet blir da: Hvor er viljen til å tenke langsiktig og finne gode løsninger for kunden?

270.000 nordmenn har for tiden betalingsanmerkninger, en økning på 100.000 på ti år. Fire prosent av boligeierne har sett at banken har tatt utlegg i boligen.

 – Det kan gå fra vondt til verre. Boligen fungerer ikke lenger som en redningsbøye. Det finnes ikke lenger ledig pant, og gjeldstaket er nådd. Dermed har ikke låntakeren særlig valg: Forbruket må kuttes kraftig, og etter hvert må også de dyre forbrukslånene håndteres gjennom å betale ikke bare løpende renter, men også avdrag. Mange vil ikke makte denne omstillingen, sier banksjefen i SpareBank 1 SMN i pressemeldinga.