– Hva skal vi med ny skole på sørsida?

Etter en gjennomgang av Latinskolen lar historielaget spørsmålet henge i lufta. Er det ikke bedre å bruke dette praktbygget videre?

Vandring: Arve Flems foreldre arbeidet på Latinskolen, så han fikk lære bygningene å kjenne. Være med på vedlikeholdet også. Her deler han av sin kunnskap under Ålesund Historielags vandring fredag kveld.

– Hva vinner vi egentlig på å bygge nytt? Det kan ikke dreie seg om økonomiske gevinster. Hva er det da det handler om? spør Torgeir Melsæter i Ålesund Historielag.

Fakta

Ålesund Historielag ble stifta for halvannet år siden.
De vokser stadig, og holdt fredag sitt tredje såkalte vandringsmøte, der tidligere elever og lærere delte sine opplevelser fra Latinskolen.
Laget styres av Oddmund Kjell Olsen, Torgeir Melsæter, Sindre Søvik Erstad, Hanne Waksvik Heen, Gunnar Myklebust, Bjørn Jonson Dale og Bjørg Stafseth Kristiansen.

Ålesund og omland

Publisert: 14 september 2015 07:10 Sist oppdatert: 14 september 2015 14:46

Ålesund Historielag vil gjerne pirke i byens kollektive bevissthet. Nå lurer de på hva som skal skje med latinskolebygningene i framtida.

– Hva vinner vi egentlig på å bygge nytt? Det kan ikke dreie seg om økonomiske gevinster. Hva er det da det handler om?

Historielagets Torgeir Melsæter spør, for han undrer seg over problemstillinga.

Melsæter føler seg nokså sikker på at det er mest å tape på å flytte fra bygningene og overlate dem til annen bruk. Hva nå det enn måtte være.

– Andre steder er f. eks. universitetene stolte av sine eldste bygninger. Nettopp fordi de rommer lange akademiske tradisjoner, sier Melsæter.

Han peker på skolens mer enn 150 år lange eksistens og at Kirkegata framstår som byens intelektuelle arnested.

– Johannes Aarflot, barnebarnet av Sivert Aarflot som utga den første avisa på landsbygda i Norge, var en av forkjemperne for at Ålesund skulle få en høyere skole, peker historikeren på.

Aarflot starta byens første avis og drev bokhandel i bydelen. Første biblioteket lå også her.

– Den nye skolen sto ferdig i 1907, tegna av Hans og Christian Fürst. Den holdes for å være arkitektenes beste arbeid i Ålesund, forteller Torgeir Melsæter.

Både plassering og organisering gjorde det tydelig at dette bokstavlig talt var en høyere skole. Og uansett hva som har vært skolens skiftende offisielle navn, har den bare gått som «Latinskolen» på folkemunne til tross for at latinen forsvant fra læreplanen på trettitallet – enda så nyttig kunnskap det kan være.

Nå frykter historielaget for skolens framtid. Den har klart seg gjennom mange kamper. Først i 1880-åra, så da Fagerlia kom i 1973. I 1987 lenka elevene seg fast og postulerte at «skolens faglige og miljømessige egenart er unik og bør absolutt opprettholdes».

– Jeg er helt enig! Dette gjelder fremdeles. Disse bygningene MÅ huse en skole. Vi kan ikke bryte en så lang og tradisjonsrik kontinuitet, mener nestlederen i Ålesund Historielag.