Rektor Marianne Synnes om sammenslåing av høgskoler og universitet:

- NTNU er beste alternativ

- Når vi ser på det som kan skje på vårt fagområde med størst styringsfart og teknologi er det tydelig at det er NTNU-alternativet som er det aller beste, mener Marianne Synnes.

  Foto: Arkivfoto: Staale Wattø.

Nyheter

Dette sa rektoren ved Høgskolen i Ålesund på et seminar på NTNU onsdag formiddag der ledelsene fra NTNU, høgskolene i Sør-Trøndelag, Gjøvik, Ålesund og Narvik var samlet til seminar for å diskutere mulig sammenslåing mellom disse institusjonerne.

To modeller

- Vi har spilt inn til Kunnskapsdepartementet to uprioriterte modeller. Den ene er NTNU sin flercampus modell (med de nevnte høgskolene journ. anm.) mens den andre er det regionale alternativet med sammeslåtte høgskoler i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane.  Vi er blitt bedt av kunnskapsdepartementet å prioritere mellom de to alternativene. Det vil vi gjøre 19. januar, kunngjorde rektoren.

Men i neste nå peker hun altså på NTNU som det beste alternativet. - Det er også det svaret vi får når vi hører med næringslivet. Blant annet ser den maritime klynga største muligheter gjennom en fusjon med NTNU, sa Synnes.

Felles oppdrag

Hun minnet om at NTNU og Høgskolen i Ålesund har et felles oppdrag.

- Vi skal drive utdanning og forskning,  formidling og  samfunnskontakt. I forhold til det siste har vi store frihetsgrader og vi er kanskje en høgskole som har utmerket oss med at vi har gått veldig inn i et tett samarbeid med arbeids- og næringsliv. Det har vi integrert både i utdanning og forskning, sa rektoren.

Hun pekte på at høgskolen ligger i en region med to store klynger: den maritime klynga og den biomarine klynga.

Tett kontakt

- Kanskje spesielt  den maritime klynga har gått vegen fra å basere seg på erfaringsbasert kunnskap  til å basere seg på mer kompetanse. De kommer til oss og ber oss om å være med på forskningsprosjekt og utvide deres konkurranseevne. Videre ser vi at tett samarbeid med næringslivet gir relevans til våre studier.  Vi har tett kontakt som gjør at vi får tilbakemelding med en gang om studiene våre er relevante  eller ei. Det er en dialog som vi setter veldig høyt. Vi ser også at studentene blir motiverte av tett kontakt ed framtidige arbeidsgivere, sa hun.

Synnes hevder at en flercampusinstitusjon med NTNU kan levere på alle prioriterte områder i regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

Tungvekter innen teknologi

- Først og fremst vil vi  være en nasjonal tungvekter innen teknologi. Havrom dekker både marint og maritimt fagområde. Mellom høgskolen i Ålesund  og NTNU har vi fått en felles SFI (Senter for forskningsdrevet innovasjon) på marine operasjoner, men vi har også  en felles SFI med miljøfokus innen energieffektivitet  innen maritim sektor sammen med Marintek der de er senterleder. Og en felles SFI med Universitetet i Agder, påpekte Synnes.

Utgangspunkt i SFI

Hun viste til at ved en eventuell fusjon mellom Høgskolen i Ålesund og NTNU kan en SFI være første berøringspunkt, det institusjonene tar tak i og jobber ut i fra. - Da har vi midlene til å begynne å sy oss sammen, sa hun og pekte på at Høgskolen i Ålesund også er partner i Global Centre of Expertice Maritime som vil bidra til et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv.

- Vi vil være den foretrukne partneren i for maritim industri og andre teknologiske bedrifter  og vi vil drive forskning som strekker seg fra grunnforskning til det anvendte. Sammen med NTNU kan vi få til dette, sa Synnes, og fortsatte:

- Med biomarin klynge på Møre som partner og gode marine miljø ved flere av institusjonene som inngår i flercampus modellen, så kan vi sammen  gi den marine næringa et løft. Vi kan bidra til å utnytte havets ressurser på nye måter, til alt fra havbruk til  nye marine ingredienser eller ved utnyttelse av ny teknologi.

Fornyelse av offentlig sektor

Hun mener også at de kan spille en nasjonal rolle innen helse og bli best på helsesimulering i utdanning og forskning og bidra til den fornyelsen i offentlig sektor som regjeringen ønsker seg.

Videre kan de økonomiske miljøene samlet sett bli svært robuste med mulighet for å utvikle verdensledende miljø på flere fagområder.

Levende campus

- For at vi skal kunne levere må vi ha oppegående, levende  campus som er i vekst og utvikling. En stedlig ledelse er viktig for den faglige drifta av campus, men det er også viktig for NTNU for å kunne påvirke kvaliteten og sikre seg at det ikke blir fullstendig anarki ute på de desentraliserte campuser, påpekte Synnes.

Tenke nytt

- Spørsmålet er hvem fagfolka svare til:  Stedlig ledelse, eller dekan og instituttleder ved NTNU? Og hvordan skal vi få til et godt samarbeid på  tvers av desentraliserte campuser? Det er jo en kjensgjerning at vi høgskoler har  profesjonsutdanninger som NTNU ikke har. Som vi kan kan styrke ved å samarbeide på tvers mellom oss. Kanskje dagen i dag kan gi oss noen svar på det. Men vi må nok tenke helt nytt når det gjelder å bygge  organisasjonen på best mulig måte, men jeg tror at det blir verdt det i det lange løp, sa Marianne Synnes.