«Peder prøver hele tiden å få oss til å tro at han er en samfunnsviter av dimensjoner»

Historien om hvordan Peder ble til Fjordman har mange kapitler. Noen av dem er fortellinger fra Ålesund.

Starten: Dette bildet og artikkelen i Sunnmørsposten det er hentet fra, omtales i boka. Peder Are er 25 år og på veg til Kairo. «Farvel dårlig vær» stod det i bildeteksten, 26. august 2000. Arkivfoto: Bente K. Fremmerlid 

Ålesunderne beskyttet familien Nøstvold Jensen

Simen Sætre

Forfatter Simen Sætre har forsøkt å finne ut hvordan en stillferdig radikalersønn fra Ålesund kunne få heltestatus som bloggeren Fjordman i den antiislamistiske bevegelsen og bli oppgitt som inspirasjon for terrorangrepene 22. juli. Boken «Fjordman.  Foto: Thomas Winje Øijord / NTB scanpix

Fjordman
  • Peder Are Nøstvold Jensen (f. 1975) fra Ålesund stod fram som skribenten «Fjordman» 5. august 2011.
  • Har siden 2005 skrevet islamkritiske innlegg og kommentarer på nett. Regnes som en viktig ideolog i det høgreekstreme og islamkritiske nettmiljøet verden over.
  • Onsdag lanseres boka «Fjordman. Et portrett av en antiislamist» av forfatter og journalist Simen Sætre.
Nyheter

Sitatet i tittelen er hentet fra russeomtalen av Peder A. N. Jensen. Der har han tilnavnet «Veiviseren». Nøstvold Jensen var russ ved Fagerlia i 1994.

Russeomtalen gjengis i Simen Sætres bok «Fjordman. Portrett av en antiislamist»:

«Historiekunnskapene hans sitter som spikret, så søl ikke på ham slik at spikrene ruster! (...) Det bør også nevnes at Peder er den eneste som får 6 (-) på stiler som han skriver i friminuttet, altså på ti minutter. Her er han flink til å sjonglere med alle fremmedordene han lærte i Tolstojs samlede verker».

Fotarbeid

I sitt forsøk på å finne ut hvem Fjordman er, reiser Sætre til Ålesund. I Sunnmørspostens gamle klipparkiv finner han blant annet artikkelen fra august 2000, med det etter hvert så kjente paraplybildet.

Han finner også artikler om begge foreldrene. Han skriver om okkupasjonen av Rønnebergvillaen i mars 1973, som både Steinar Nøstvold Jensen og Aud Farstad var med på. To år senere blir sønnen Peder født.

Facebook-siden til Steinar Nøstvold Jensen blir nevnt, der faren i dagene før Fjordman stod fram, la ut små hint om at noe hadde skjedd, med sanger som «Tilgivelsens kunst» av CC Cowboys.

«Fortvilelsen til en far som uforskyldt hadde kommet i pressens vold syntes å ha avstedkommet en bølge av sympati som fortsatt flommet da jeg ankom byen vinteren 2012. (...) Ålesunderne beskyttet familien Nøstvold Jensen og hele byen syntes å kjenne dem. Å snakke med meg, en journalist fra hovedstaden, var for angiveri å regne», skriver Sætre.

Tausthet i Ålesund

Han møtte stengte dører. Av 30-40 henvendelser, var det kun noen få i Ålesund som ikke la på.

«Den dystopiske bloggeren Fjordman var et mysterium for dem, i den grad at de ofte forsnakket seg og kalte han Fjordland», skriver Sætre.

Om Peders feminismekritikk i flere kronikker tidlig på 2000-tallet, står det:

«Leserne i Ålesund må ha tenkt sitt. Artikkelforfatterens mor var en kjent feminist i byen (...) En sønn tar for første gang oppgjør med foreldregenerasjonens ideologi. (...) Kanskje var det frigjørende. Da den barrieren var brutt, ble det lettere å bryte flere».

Sterke opplevelser

Sætre reiser også til Midtøsten, og snakker med folk som husker Peder fra studietida i Kairo, og fra jobben han hadde som sivil observatør i Hebron. Dramatiske hendelser begge steder har bidratt i formingen av Fjordman, mener Sætre.

I epilogen forsøker han å pusle det hele sammen. Fjordmans radikalisering skjedde gradvis over ti år, og er summen av en rekke personlige opplevelser og erfaringer. I oppveksten lærte han å engasjere seg. Religionskritikk var en del av oppdragelsen. «Han var født med en pliktetikk, en glød, en vilje til å bry seg hvis man så et problem».

Oppholdet i Kairo var avgjørende for at temaet ble islam. I Hebron opplevde Jensen at to nære kolleger ble drept av militante islamister. Da han kom hjem til Norge ventet ingen jobb, og kronikkene hans ble refusert. Han hadde skrevet oppgave om iranske bloggere, og lærte gjennom dem hvordan man kan få politisk innflytelse som anonym skribent på nettet. Og der fant han et fellesskap.

I over et år har forfatter og Fjordman jevnlig epostkontakt. Peder svarer på spørsmål, og forteller om seg selv. I desember 2012 tilbringer de tre dager sammen i Stuttgart. «En mild person med en hard kjerne», konkluderer Sætre.

Den eldre damen Peder leide hybel hos i Oslo, før han rømte landet etter 22. juli, får siste ord:

«Han gikk nok mye og tenkte og grublet. Han drømte seg vel bort».

Les også: Dette sier Fjordman om boka
Les også: - Fjordman får penger fra USA
Les også: Forfatteren truet av Fjordman på grunn av bok