– Dagens bygninger er knapt 40 år gamle. Likevel må alt rives, byttes ut og fornyes. Lokalene er totalt utslitt og forsarvet. Hvordan går dette an, spør lærer Bjørn Ødegaard ved Spjelkavik ungdomsskole.
Hvordan er forholdene ved din skole? Hjelp oss å kartlegge.
Kontrasten er stor: Noen hundre meter unna kan viserektor Per Brækkan ved Spjelkavik videregående skole stolt vise fram elevenes toalett. De søttitallsorange veggene har ikke en tusjstrek.
– Det er her jeg pleier å starte når jeg skal vise frem bygget vårt. Det er fullstendig uendret siden byggingen i 1978. Det er klart det viser tegn til bruk, men det er på ingen måte nedslitt, sier Brækkan, som mener at velholdte omgivelser også har ført til at elevene har større respekt for bygget. Skolen er bare to år yngre enn sin nabo.
En tredels vaktmester.
Ødegaard forteller om utviklingen på ungdomsskolen siden han begynte der i 1994:
– Til å begynne med gikk her tre vaktmestere og passet skolen og idrettshallen. De skiftet dører og veggplater og lamper etter behov. De siste årene har vi hatt en tredjedels stilling. Økt byråkratisering har gjort at pengene brukes opp på mellomledernivå, sier Ødegaard.Sammen med elever og andre ansatte kan han nå se fram til en totalrehabilitering av skolen. Ødegaard gleder seg, men de siste dagenes saker om skoleforfall får ham til å stille store spørsmålstegn ved samfunnsøkonomien i dagens skoledrift.
– Kan det lønne seg å spare ved å la ting forfalle for så å bygge dyrt og nytt hvert 40. år?
Kunne vært lønnsomt
. Det er Ålesund kommune som har ansvaret for å vedlikeholde grunnskolebyggene. Virksomhetsleder for eiendomsdrift, Bjarne Hundsnes, forteller at de 14 skolene i kommunen deler på 6,5 årsverk med vaktmestere. I tillegg har de et teknisk team som tar seg av driften av alarmer, ventilasjon og lignende. Slik har det vært organisert i rundt 10 år.
– Tror du at det kunne vært penger å spare på å ha flere vaktmestere i drift, og kanskje oppnå lengre intervaller mellom rehabiliteringene?– Det er nok ikke unaturlig å tro det. Jeg har signalisert at vi ønsker oss flere stillinger, sier Hundsnes, som «selger» sine tjenester til det kommunale eiendomsselskapet ÅKE.
Moppet på lørdager
Sunnmørsposten har snakket med tidligere renholdere ved ungdomsskolen, som forteller om store endringer i hvordan de jobbet. Færre renholdere måtte ta samme jobb, og fra å kunne vaske etter at skolen var slutt, måtte de vaske i skoletida – mellom beina på elevene.
– Før var det sånn at hvis jeg ikke ble ferdig, så gikk jeg innom og moppet litt på lørdagen. Etter hvert fikk jeg påpakning for det, men fortsatte likevel. Vi hadde en slags æresfølelse av å holde skolen ved like, sier en nå pensjonert ansatt.
Store avstander
Bygge- og vedlikeholdssjef Per Olaf Skuseth Brækkan i Møre og Romsdal fylkeskommune sier at de ikke har regnet ut om de sparer noe på å ha vaktmestere i full stilling ved hver skole. Årsaken til at de holder på den modellen ligger i de store avstandene mellom 23 videregående skoler.
– Nå mener vi fremdeles at vi har litt å hente på dagens vaktmestertjeneste, ettersom det har blitt mer krevende oppgaver. Derfor kjører vi flere kurs for at skolene i størst mulig grad skal kunne drifte disse byggene selv, sier Brækkan.
Stolt vaktmester
På Spjelkavik videregående skole forteller vaktmester Rune Holthen at han er glad han får bli kjent med bygget. Den tidligere skipsmekanikeren har jobbet her hver dag i over sju år.
– Jeg tenker alltid på elevene først. Oppstår det et problem, skal det rettes – helst på dagen. Ellers vokser det bare og blir verre, sier han.
