I denne artikkelen tar vi for oss en del fakta om utviklingen i kretsen ved jubileet, og minnes noen av de største begivenhetene. Når det gjelder stiftelsen, tidligere styrer og administrasjon har dette vært behørig omtalt tidligere.

Stiftelsen

Sunnmøre var en del av Romsdal Amts Fotballkrets da den ble stiftet 28. juni 1914. Datoen regnes som SFKs stiftelsesdag, selv om fylkeskretsen ble splittet opp seks år senere. Sunnmørsklubbene brøt ut på grunn av uenighet, og valgte på et konstituerende møte 23. mars 1920 Alfred Syversen fra Rollon som første formann. Geo Haller fra AaFK var den første lederen i Romsdal Amts FK.

Styre og administrasjon

SFK har hatt 30 kretsledere gjennom sine 100 år. Mange av disse har vært sterke og markante frontfigurer for utviklingen av fotballen på Sunnmøre. Rolf O. Larssen, Rollon, er den som har lengst fartstid som formann, han satt ved roret i til sammen 15 år. Sammenhengende fra 1956 til 1968, deretter to nye år i 1976 og 1977.

Torill Hole Svinø (tidligere Standal), AaFK, er eneste kvinne som har hatt ledervervet. Hun var også med i forbundsstyret. Det samme gjelder Arne Aambakk, Herd, som fortsatt er medlem av NFF-styret.

Fra og med 1980 har SFK hatt forretningsfører/daglig leder i fast stilling. Robert V. Iversen var den første, han ble etterfulgt av Hans J. Finsæther, Helge Blindheim, Helge Liadal jr. og den nåværende, Bjørn Oskar Haukeberg. Administrasjonen består av fire heltidsansatte, og har siden 1998 hatt kontorer i tilknytning til Sunnmørshallen, nå Sparebanken Møre Arena.

Tønder R. Kristoffersen ble i 1946 den først ansatte forretningsfører på deltid. I perioden fra 1958 og helt fram til 1980 var Per Anker Eriksen valgt forretningsfører på deltid.

Baner og anlegg

Nørvebanen i Ålesund var Sunnmøres første fotballbane i 1915. Første grasbanen kom i 1948 da Aksla stadion ble åpnet. Etter den tid har utviklingen på anleggssektoren vært enorm. I 1984 ble den første kunstgrasbanen på Guard Park åpnet, der Color Line stadion ligger nå.

Ifølge SFKs nyeste tall har kretsen 57 kunstgrasbaner i bruk, 39 av disse med fulle mål for 11-lag, de 18 andre for sjuerlag. Videre er ca. 30 naturgrasbaner i bruk, samt flere grusbaner. Det er bygget én storhall med fulle mål, Sunnmørshallen i 1998, sju haller for sjuerfotball samt to mindre haller.

Bredden

Det er toppen som er interessant som underholdning for folk flest, men det er bredden og antall utøvere som betyr mest slik fotballen i Norge er organisert. SFK hadde for 50 år siden 29 klubber og 46 lag. For 25 år siden var tallene henholdsvis 74 og 593.

Ved seriestart i år hadde SFK registrert 71 klubber og 1017 lag. Her skal det føyes til at ”bare” 64 av disse klubbene har påmeldte lag i seriene, mens noen er representert gjennom samarbeidsklubben FK Sykkylven. Antall lag øker litt utover i sesongen, årets tall ender på rundt 1030. En stor del av økningen i antall lag skyldes den eksplosive utviklingen av jente- og damefotballen.

Gylne 60-år og Hødd-feber

Før det ble et landsdekkende seriesystem, var det ikke lett å måle krefter med lag fra andre deler av landet. NM-cupen var unntaket. Her gjorde AaFK allerede i 1924 sin første bragd ved å nå kvartfinalen som første sunnmørslag. I 1948 tapte de knepent i 3. runde mot storlaget Skeid i Oslo. Dette ble lagt merke til, men først på 1960-tallet begynte sunnmørsklubber å hevde seg i de nasjonale seriene. Østlendingen Reidar Steen Jensen kom til å spille en viktig rolle som trener. Under hans ledelse ble Langevåg det første laget i kretsen som snuste på opprykk til øverste divisjon. Anført av sin glimrende angriper Magne Fylling tapte Langevåg våren 1961 kvalifiseringskampene mot Steinkjer med ett mål sammenlagt.

Året etter, da seriesystemet skulle reformeres fra høst-vår til kalenderår, var det AaFK som nesten nådde målet, men de tapte også sammenlagt med ett mål mot Gjøvik-Lyn. Hjemmekampen på Aksla stadion samlet 11.-12.000 tilskuere og var tidenes mest besøkte lokale kamp.

I 1965 lyktes det endelig å bryte barrieren som ”fotballens mørke fastland”. Hødd vant sensasjonelt sin avdeling i 2. divisjon i konkurranse med Rosenborg og Brann, og rykket opp i øverste serie, 1. divisjon. Eventyret var begynt for ”laget fra havgapet”. Tilskuerne strømmet til Høddvoll i tusentall for å se Kjetil Hasund & Co i aksjon. Det endte med nedrykk, men Hødd kom tilbake og rykket opp igjen i 1968, i hard konkurranse med AaFK.

Nå varte oppholdet i 1. divisjon i fire sesonger, etter at de mirakuløst berget plassen i siste runde både i 1969 og 1970.

Andre lag hevdet seg også godt. Både Skarbøvik (1973) og Bergsøy (1981) hadde visitter i nest øverste divisjon, mens Herd tre ganger misset i kvalifisering med sine gode 60-talls-årganger.

Bulldoser til eliten

Hødd gjorde en ny bragd da Erik Brakstad førte laget tilbake til eliteserien i 1994. Men røk ned igjen på direkten.

Nordlendingen Ivar Morten Normark ble ansatt som trener i AaFK til sesongen 2001. I 2002 kom gjennombruddet. Etter en ypperlig høstsesong kunne opprykket feires på Kråmyra stadion søndag 27. oktober. Normark yndet å kalle AaFKs direkte angrepsspill for bulldoser-fotball. Det ble nedrykk året etter og så nytt opprykk, før CLS ble innviet i 2005, men også da ble det for lite poeng.

I 2006 skjøt brasilianeren Dede Anderson AaFK tilbake til eliten. Selv forsvant han, men klubben har holdt seg oppe etter den tid med 4. plass i 2010 og 2013 som beste prestasjoner.

Fordums cupbomber bleknet totalt mot det som skulle skje i 2009, 2011 og 2012. For første gang gikk et sunnmørslag hele vegen til Ullevaal da AaFK møtte lokalrival Molde FK i finalen. Tusener av sunnmøringer dro til Oslo, som ble farget oransje, og hordene kunne vende hjem i triumf etter at storfavorittene i blått var slått 5-4 i finalehistoriens første straffekonkurranse.

To år senere var laget tilbake på samme arena, nå med Brann som finalemotstander. Michael Barrantes befant seg i Costa Rica da første finalen ble spilt. I 2010 kom han til Ålesund, i 2011 avgjorde han finalen med to praktmål, 2-1 til AaFK og ny oransje seiersfest.

AaFK var et elitelag da de vant sine to NM-titler. Hødd var et lag som kjempet for ståplass i 1. divisjon da de i 2012 sto for en av tidenes største NM-sensasjoner ved å gå helt til topps med seier over Tromsø. Også denne finalen ble avgjort fra straffemerket etter 1-1 etter ekstraomganger. Hødd sjokkerte hele fotball-Norge med å vinne 4-2 på straffekonkurranse.

Jentebølgen

Den første dameserien på Sunnmøre så dagens lys i 1980, fem lag deltok. På 90-tallet tok det av. Ann Kristin Aarønes fra Spjelkavik IL ble den første fra Sunnmøre som debuterte på A-landslaget, i 1990. Starten på en eventyrlig karriere for storscoreren. Hun var eneren på et Vika-lag som nådde kvartfinalen i NM samme år.

To år senere spilte Spjelkavik i toppserien, det varte bare en sesong. Aarønes fortsatte sin karriere i eliteklubben Trondheims-Ørn og vant en rekke mesterskap. I 1995 var hun toppscorer da Norge tok VM-gullet med seier over Tyskland i finalen.

Ellingsøy-jenta Merete Myklebust var den andre sunnmøringen på gullaget. Anita Waage fra Hareid var tredje sunnmøring i troppen. FK Fortuna Ålesund ble stiftet i 1991, som en ren jente- og dameklubb, og ble snart det dominerende kvinnelaget i kretsen. Med Svein Slinning som trener rykket laget opp i eliteserien i 2008. Den statusen beholdt de bare én sesong, men etter den tid har Fortuna vært et solid og stabilt lag på andre nivå.

Utlandet

Første mannlige utenlandsproff var Åge Hareide, som etter å ha slått igjennom for Hødd og Molde ble solgt til Manchester City i 1981. Senere ble det to sesonger i Norwich City.

Kjetil Osvold spilte for Lillestrøm da Nottingham Forest meldte seg som kjøper i 1986. Han spilte også i Hellas og Sverige.

Jan Åge Fjørtoft startet sin proffkarriere i Rapid Wien i 1989. Hans utenlandskarriere varte helt til 2001 og inkluderte en rekke land og klubber.

Børre Meinseth spilte to sesonger i nederlandske Heerenveen.

Ann Kristin Aarønes hadde også en karriere utenfor landets grenser da hun i to år spilte for New York Power, mens Leni Larsen Kaurin spilte for tre tyske klubber.

Den mest spektakulære proffkarrieren var det John Arne Riise som skapte seg da han som 17-åring ble solgt fra AaFK til AS Monaco i 1998. Riise skulle nå lenger enn noen andre i norsk fotball. I 2005 vant han Champions League med Liverpool, i sju sesonger akslet han klubbens røde drakt før han dro videre til Roma og senere Fulham. I 2012 overtok han rekorden som Norges mestspillende landslagsspiller.

John Arnes yngre bror Bjørn Helge Riise spilte tre sesonger i Fulham og for andre engelske lag på utlån.

Ole Bjørn Sundgot feiret triumfer med Molde og spilte i England for Oldham og Bradford City.