– Status for Forsvaret er ikke der den burde være, sier forsvarsministeren.

Fredag la han fram en melding for Stortinget med en oppdatert status på tilstanden i Forsvaret og gjennomføringen av gjeldende langtidsplan.

Og funnene er urovekkende:

«Det er en betydelig risiko og usikkerhet knyttet til gjennomføringen av langtidsplanen på kort og mellomlang sikt. Gjennomføringen av tiltak fra tidligere planer er på etterskudd på flere felter, og gjennomføringen av inneværende plan har også avdekket behov for å vurdere justeringer av enkelte planforutsetninger», skriver regjeringen i stortingsmeldingen.

– Det er på mange måter en bekymringsmelding som viser at vi ligger dårligere an enn vi burde, sier Enoksen til NTB.

Forsinkelser og overskridelser

Regjeringens gjennomgang viser forsinkelser og kostnadsoverskridelser på flere prosjekter:

* Nye ubåter er forsinket. Det gir økte driftsutgifter og lavere tilgjengelighet enn planlagt.

* Utbyggingen på Evenes og Ørlandet blir dyrere enn planlagt.

* Problemene med NH90-helikoptrene er ikke løst. Det gir utfordringer for fregattene og kystvakten.

* Nye kampfly og nye overvåkingsfly vil styrke Forsvaret på sikt, men overgangen utfordrer operativ evne.

* Vedlikeholdsetterslepet på bygg og anlegg er betydelig.

Dette er bekymringsfullt i den situasjonen Norge står i etter invasjonen i Ukraina, mener Enoksen.

Varsler gjennomgang

Forsvarsministeren varsler nå en bred gjennomgang for å vurdere hvilke tiltak som er nødvendige.

Hvordan denne gjennomgangen skal kvitteres ut, må Enoksen derimot komme tilbake til senere.

– Vi ser nå på en plan for hvordan vi kan gjennomføre ting i tur og orden. En god del av det vi nå snakker om av bevilgninger, må komme i framtidige budsjetter. Noe kan også komme i langtidsplanen for neste periode, forklarer han.

I stortingsmeldingen heter det at regjeringen vil gjennomføre en helhetlig vurdering av både «ambisjonsnivå og nødvendige omprioriteringer» i møte med utfordringene.

Men ifølge Enoksen blir det neppe aktuelt å senke ambisjonsnivået.

– Slik den sikkerhetspolitiske situasjonen ser ut nå, så ser jeg ikke det som et realistisk alternativ. Vi må fortsette å bygge opp Forsvaret, og vi må sannsynligvis også gjøre det raskere enn det som ligger til grunn i langtidsplanen for Forsvaret, sier Enoksen til NTB.

Han vedgår at det kan bli dyrt å opprettholde ambisjonsnivået samtidig som betydelige kostnadsoverskridelser må dekkes opp.

– Ja, det er dyrt å ha et effektiv og godt forsvar, sier Enoksen.

– Og den sikkerhetspolitiske situasjonen gjør det ikke mindre nødvendig å ha et sterkt nasjonalt forsvar, poengterer han.

Milliardbevilgning

I stortingsmeldingen beskrives også de umiddelbare grepene regjeringen har foreslått for å styrke Forsvaret i kjølvannet av invasjonen i Ukraina.

Alt i alt er 3 milliarder kroner lagt på bordet.

Men også her må det gjøres mer framover, mener Enoksen. Han peker blant annet på at evnen til alliert mottak ikke er godt nok ivaretatt i dagens planer. Regjeringen vil derfor se på hvordan vi kan styrke den nasjonale evnen til mottak i nord gjennom å styrke vedlikeholdet av kritisk infrastruktur på Andøya og andre relevante lokasjoner i Luftforsvaret.

I tillegg vil regjeringen vurdere hvordan Norge kan styrke nasjonale kapabiliteter som droner, satellittbaserte tjenester og annet sivilt-militært samarbeid. Andøya kan være en aktuell lokasjon også for dette.