– Klimaet har endra seg i alle dei tre forvaltningsplanområda som følgje av menneskeskapt påverking. Dette gjer seg gjeldande som auka temperatur, minkande havis (i Barentshavet), og havforsuring og formørking av vatnet (i Nordsjøen og Skagerrak), kjem det fram av rapporten om tilstanden i havområda omfatta av forvaltningsplanen for norske havområde.

Rapporten er utarbeidd av Faglig forum for norske havområde og Gruppen for overvaking av dei marine økosystema. Dei to gruppene er breitt samansett av sentrale etatar og institutt innan havforvaltning og havforsking.

– Det er forventa at klimaet vil halde fram med å endre seg i stor grad i framtida dersom utsleppa av klimagassar, ikkje blir kutta betydeleg, konkluderer rapporten.

– Lite uvisse

Gruppene leverer kvart fjerde år eit oppdatert faggrunnlag om dei tre norske havområda – Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen-Skagerrak.

Den førebels siste rapporten i rekkja blir overlevert klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) tysdag formiddag.

– I vurderinga av økologisk tilstand er det konkludert med at økosystemet i den norske delen av Nordsjøen og Skagerrak er monaleg påverka av klimaendringane og andre menneskeskapte aktivitetar – særleg fiskeri, skriv dei i det faglege grunnlaget.

På bakgrunn av lange tidsseriar på 50 til 70 år er det vist at klimaet har endra seg i alle dei tre forvaltningsplanområda som følgje av menneskeskapt påverking. Det er lite uvisse om denne konklusjonen, ifølgje gruppene.

Endringane i Nordsjøen og Skagerrak omfattar både sentrale grupper av dyreplankton, fiskebestandar, reke og botnhabitat.

Den førebels siste rapporten i rekkja blir overlevert klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) tysdag formiddag. Foto: Javad Parsa / NTB / NPK

Nokre av dei andre funna:

* Nordsjøen-Skagerrak er monaleg påverka av menneskeleg aktivitet. Økosystema i Norskehavet og Barentshavet er mindre påverka.

* Alle havområda er påverka av fiskeri.

* Nesten alle sjøfuglartar og artsgrupper har negativ bestandsutvikling.

* Tilførslene av mange av miljøgiftene som blir overvakte i luft, har minka sidan 1990-talet, men nedgangen blir berre delvis reflektert i nivåa som blir målte i sediment og i biologiske prøver.

* Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel er framleis høg. Utslepp til sjø har dei siste åra framleis vore store i Nordsjøen, men lågare i Norskehavet og avgrensa i Barentshavet. Utslepp til luft har gått noko ned.

* Kunnskapsinnhenting om miljøpåverknad knytt til nye næringar – som mineralutvinning, offshore havbruk og offshore havvind – blir særleg viktig framover.

(©NPK)