Sturla Stavseng, Thomas Smidesang Hammeren og Torstein Sellereite har brukt et halvt år og et par tusen timer på å undersøke muligheten for å bygge en taubane som skal bringe folk til topps på Sukkertoppen med start på Tueneset. De tre er nå ferdige byggingeniører fra NTNU Ålesund, og fredag presenterte de bacheloroppgaven sin for familie, venner, medstudenter og andre interesserte.
Attraksjon
Og de tre ingeniørstudentene har gått grundig til verks.
- Ideen var å se på om det er mulig å få til en helt ny turistattraksjon som også gir tilgang til flott natur for flere brukergrupper. Dette skal altså ikke bare være en snarveg til toppen, forsikrer de.
Bergen, Trømsø, Rjukan, Loen og Voss har lignende taubaner som fungerer godt. Hvorfor ikke i Ålesund? Det var utgangspunktet, og konklusjonen er at det er både praktisk og teknisk mulig å bygge et slikt anlegg. Et forslag til reguleringsplan for banen er også en del av oppgaven.
- Vi har foreslått at taubanen starter på et område på Tueneset der det bygges en bunnstasjon. Så går banen opp til toppen og en toppstasjon på nordsida av Sukkertoppen. Fra toppstasjonen kommer man seg til hovedbygget via en tunnel og heis.
Her finner du den nye Ålesund-sida!
Panorama
Ingeniørstudentene ser for seg at hovedbygget kan ligge godt i terrenget på et lite platå rett nord for toppen der det ikke er mange som ferdes i dag. Og i dette huset kan det være plass til kafé, restaurant og et eget panoramabygg der folk kan få en spektakulær utsikt.
Sturla, Tomas og Torstein har selvsagt ikke laget denne oppgaven uten å se på de problematiske sidene.
- Anlegget må for eksempel bygges i et friluftsområde med kulturminner og et stort biologisk mangfold. Det er 600 mål statlig sikra friluftsområde vi snakker om, og her det selvsagt restriksjoner. Men vi har i hvert fall sett at det lar seg gjøre praktisk og teknisk.
Spennende
På presentasjonen fredag satt også Hans Jørund Remmen i auditoriet. Han er leder i Hessa, Skarbøvik og Aspøy bydelsutvalg, og syntes det var både spektakulært og spennende det studentene viste fram.
- Men det er heller ikke så vanskelig å se for seg at mange kan ha innvendinger mot et slikt prosjekt, sa Remmen.
Går i pluss
- Kan et slikt anlegg lønne seg ?
- Vi har i hvert fall konkludert med det i oppgaven, sier de tre studentene. Mange turister kommer til Ålesund, og vi har diskutert dette med folk i reiselivsnæringa som er positive til ideen. Vi mener at en slik attraksjon kan bli brukt av 83.000 mennesker i året, og hvis man også tar med utleie av lokalene på toppen, kan dette gå i pluss.
- Men det koster å bygge?
- Med alle bygninger og selve taubanen vil det koste i underkant av 150 millioner kroner.
Studentene har hatt god hjelp av en rekke ulike aktører i arbeidet med oppgaven. Blant annet har den italienske taubanegiganten Leitner vært mye inne i bildet.
- De var helt gira og klare til å bygge banen, ler Sturla Stavseng.
Med spesialisering i konstruksjon, har studentene selvsagt også viet mye av oppgaven til tekniske løsninger. Og ikke minst til sikkerhet.
Terje Tvedt og Vemund Årskog har vært veiledere for studentene, og gutta innrømmer at det kanskje var førstnevnte Hessa-beboer som satte dem på tanken om å se på taubanemuligheten.
- Men dette har ikke vært pensum på skolen og det finnes veldig lite litteratur om emnet, forteller studentene. Derfor var det viktig for oss å ha god kontakt med de som leverer slike anlegg.
Gjør som nesten 27.000 andre - følg smp.no på Facebook
