– Bakugan bætteeel! Kjemp! kommanderer åtteåringene Oskar Hernæs og Theodor Belle Skaar med stemmevolum på offisersnivå. – Styrkeøkning! Port-kort ut! Bakugan Battle Brawlers, spinnoff av Cartoon Network-serien med samme navn – og siste nytt på dillefronten – er en blanding av samlefigurer og kortspill. Små magnetmonstre ruller på metallkort med kryptiske egenskaper som "special boost", "gate-card" og "G-power", og kjemper om høyeste poengsum. – Akkurat nå er det Bakugan som er den store hypen, melder spillsjef Kenneth Tickner hos www.spillsjefen.no. – Vi ble utsolgt med engang, hele verden er faktisk utsolgt for dette samlespillet. Men det kommer snart tilbake, forsikrer han.
Kommers
Fotballkort ble populært i Norge som som følge av engelske tippekamper, og flere av dagens samleleker, som Bakugan, Ben 10 og Pokémon, er spinoffs av internasjonale TV-serier for barn. – Disse samlelekene er ofte kommersielt styrt, og markedskreftene vet å utnytte barn som kjøpegruppe, sier Harald Thuen, professor i pedagogikk ved Høgskolen i Lillehammer. – Men det er vanskelig å gjøre noe når en farsott først har trengt inn i barnekulturen. Og det er kanskje heller ikke så farlig, så lenge gjenstandene ikke skader barna, eller ruinerer familien?
Kan virke uskyldige
Kjellaug Tonheim Tønnesen, rådgiver hos BarneVakten, istemmer: – Samleleker, som fotballkort og små plastdingser, kan virke ganske uskyldig, sammenlignet med en del andre kommersielle krefter styrt mot mindreårige. Men foreldre kan gjerne bevisstgjøre barna sine, for eksempel ved å snakke med dem om hvorfor det ligger så fine samleserie-brosjyrer inni disse lekepakkene. – Dessuten kan mor og far, som jo styrer barnas pengebruk, spørre seg om ungene virkelig trenger å være med på alle farsottene. Eller de kan organisere seg med andre foreldre, og høre om det faktisk stemmer at "alle de andre barna" er med på leken?
Regelmessig
Bakugan-spill, Littlest Pet Shop-dyr, Pokémon-dingser, Hello Kitty-figurer og Match Attax-kort. Nye samlediller, eller trendprodukter som de kalles i bransjen, flommer over barn og unge med jevne mellomrom. Men samleleker er ikke noe nytt fenomen. – Samleleker går i bølger, og vi finner mange sånne farsotter opp gjennom barndommens historie, forteller Harald Thuen. – Tidligere samlet kanskje ungene på litt andre ting, som fine natursteiner, frimerker, tinnsoldater, bilnummer eller glansbilder. Men de samlet, byttet, ordnet i systemer og konkurrerte – om mengde eller gjeveste enkeltobjekt – akkurat som i dag.
Sosial trening
– Barn liker å lage regler og systemer, forklarer Harald Thuen. – Disse samlelekene slår ofte ut i bestemte ordninger og logiske strukturer, og samlesystemene de lager seg er god læring. – Dessuten er det fin sosial trening. Leken kan nemlig ha både et individuelt og et sosialt preg. I tillegg til konkurranseelementet – om ha flest og best – skaper ungene seg et fellesskap rundt selve samle- og byttesystemene, utdyper han. Den norske distributøren av Match Attax-kortene, Senterservice International, planlegger til og med organiserte byttestevner. – Vi setter i gang med regionale fotballkort-stevner neste år, forteller daglig leder André Breesth. – Da kan samlerne bytte seg i mellom, eller med oss – som stiller med komplette samlinger, frister han.
