De hemmelige møtene i Stortinget hadde vart til sent på kveld den 6. juni, og først utpå morgenkvisten kom statsminister Christian Michelsen hjem til statsministerboligen. Han fikk ikke sove, men satte seg i en stol noen timer. Han hadde gjort sine forberedelser. Det formelle vedtaket som Stortinget skulle gjøre, var allerede skrevet og sendt med kurer på nattoget til Stockholm, slik at kong Oscar kunne motta det straks etter at Stortinget hadde gjort sitt vedtak. Skulle der bli forandringer, kunne kureren nås på oppgitte stasjoner underveis. Videre hadde Michelsen fått plassert et tomt togsett med sandvogner på toglinjen ved svenskegrensen, slik at hvis Oscar II skulle finne på å reise til Norge for å hevde sin rett til tronen, så skulle toget hans kune stanses før det nådde grensen. Michelsen hadde også gitt beskjed til Telegrafverket om at han ikke ville ha noen telegrammer før etter at stortingsmøtet var ferdig. Dette for å unngå at han skulle motta telegrammer fra kongen.Noen minutter før klokka ti er alle 117 stortingsrepresentantene på plass i Stortinget. Regjeringens 10 medlemmer sitter på sine plasser. På galleriet og i tilhørerlosjene er det stappfullt med folk. Det var også fullt med folk utenfor og langs hele Karl Johan, og rundt om i landet ventet folk rundt avisredaksjonene på å få telegramer med siste nytt. Carl Just, grunnleggeren av Journalistakademiet, den første journalistutdanningen her i landet, var til stede på møtet og har fortalt at han møtte korrespondenten for den britiske avisen «The Times»: «A nice day for a revolution, Sir!», sa han. Først klokka 10.35 slo stortingspresident Carl Berner klubba i bordet og satte møtet. - Regjeringens sjef vil avgi en uttalelse til Stortinget, sa han. Michelsen orienterte så om kongens nektelse og at regjeringens medlemmer hadde nedlagt sine embeter. «I samme øyeblikk Kongens personlige politikk umuliggjør dannelsen av noe ansvarlig råd, er den norske kongemakt trådt ut av funksjon, og sammen med den også de av felles konge betingede forening med Sverige. Han avsluttet med å si at denne beskjeden hadde nå blitt overlevert til kong Oscar.Dernest foreslo president Berner at Stortinget enstemmig og uten debatt vedtar følgende beslutning: «Da Statsrådets samtlige medlemmer har nedlagt sine embeter, Da Hans Majestet Kongen har erklært seg ute av stand til å skaffe landet en ny regjering, og da den konstitusjonelle kongemakt således er trådt ut av sin virksomhet, bemyndiger Stortinget medlemmene av det avtrådte Statsråd til inntil videre som det norske regjering å utøve den Kongen tillagte myndighet i overensstemmelse med Norges rikes Grunnlov og gjeldende lover - med de endringer som nødvendiggjøres derved at foreningen med Sverige under én konge er oppløst som følge av at Kongen har opphørt å fungere som norsk konge.»Carl Just forteller at en etter dette kunne ha ventet en ureglementert bifallsytring fra galleriet, et eller annet følelsesutbrudd. «men ikke en hånd rører seg, ikke et ord fra noen kant, ikke et eneste lite utbrudd. Bare en av Oslos advokater som sitter på galleriet, hører Nationaltidendes korrespondent hviske til seg: 'Det var som bare pokker! Å oppløse unionen i en bisetning'».Ingen av stortingsrepresentantene forlangte ordet. Voteringen foregikk ved navneopprop. Ett hundre og sytten ganger lyder et bestemt ja gjennom salen. Statsminister Michelsen reiser seg. Det er appell og varme i hans sterke røst: -Herr president! På regjeringens vegne mottar jeg det ærefulle, men til likeså vanskelige og ansvarsfulle verv som Stortingets tillit i dag er oss betrodd. Han avsluttet med å si at han stoler på det norske folks enstemmige og urokkelige vilje til å yde et hvilket som helst offer som stillingen måtte kreve. Det var hans håp at det som har skjedd denne dagen vil være til varig gagn og velsignelse for fedrelandet.Just forteller: «Nå reiser alle i stortingssalen seg. Plutselig er det som bryter den lenge tilbakeholdte bevegelse igjennom. Øynene dugges. Hender stryker over panner og hår. En alvorlig høytidsstemning grep alle da ordene lød om de ofre folket må være beredt på å bringe for fedrelandets sak. Såsnart alle, dypt beveget hadde satt seg igjen, skrider det omhyggelig forberedte og iscenesatte drama videre. Adressen til kong Oscar og Bernadotte-tilbudet leses opp og vedtas. Derpå lyder presidentens avslutningsord: Gud bevare fedrelandet.» Møtet hadde vart i 25 minutter. Telegrammer om det som hadde skjedd ble sendt ut over hele landet, og store folkemengder ventet spent og ble like rørt over resultatet som de i Oslo. Likevel var det hos mange en frykt for hva svenskene ville svare med. Ville det bli krig?