– Det er grunn til å tro at markedet ville sett annerledes ut uten lettelsene i utlånsforskriften fra nyttår, sa administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge da han presenterte prisutviklingen for februar.

– De som ikke fikk boliglån sist høst, fikk plutselig lån etter årsskiftet. Lånemulighetene er klart større, og det kan ha bidratt til det ekstra trykket i markedet, fortsatte han.

Boligprisene i Norge steg 1,5 prosent i februar, 0,3 prosent etter sesongkorreksjoner. Det innebærer at boligprisene i gjennomsnitt har steget 4,5 prosent i årets to første måneder. Hvis vi ser bort fra effekten av de helt spesielle markedsforholdene i pandemiårene 2021 og 2022, må vi tilbake til 2011 for å finne en sterkere start på året, ifølge Lauridsen.

– Boligveksten så langt i år må karakteriseres som sterk, understreket han.

De siste tolv månedene har prisene i boligmarkedet falt med 0,3 prosent.

Full renteeffekt allerede

Lauridsen legger ikke skjul på at utviklingen så langt i år har vært sterkere enn Eiendom Norge hadde sett for seg i sine prognoser fra før nyttår. Nå spår han prisfall til våren og et prisnivå ved utgangen av året som ligger under det vi har for øyeblikket.

Boligprisveksten ville trolig ha vært enda sterkere uten de hyppige renteøkningene i fjor.

– Det har vært en renteeffekt på boligprisutviklingen, det ser vi på tolvmånedersveksten, som er negativ. Men hittil i år har renteeffekten vært veldig mye svakere enn vi hadde regnet med, sier Lauridsen til NTB.

Eiendom Norge venter nå at Norges Bank kommer til å sette opp styringsrenta to ganger i år, mot en prognose som tilsa én renteøkning forrige gang organisasjonen la fram boligtall. En rentetopp på 3,25 prosent tilsvarer en gjengs boliglånsrente på mellom 4,5 og 5 prosent.

– Det bygger vi på den veldig sterke utviklingen i norsk økonomi og at inflasjonen holder seg høy, sier Lauridsen.

Flere boliger solgt

Det ble solgt 6.637 bolig i februar i Norge, en økning på 7,2 prosent sammenlignet med tilsvarende måned i fjor. Så langt i år er det solgt 13.624 boliger, 16,4 prosent flere enn i samme periode i 2022.

– Vi hadde ventet en prisnedgang på 0,2 prosent, mens Norges Bank ventet minus 0,5 prosent. Vi mener dagens tall viser at risikoen for en betydelig nedtur i boligmarkedet er lav og at husholdningene er bedre rustet til håndtere høyere lånerenter enn Norges Bank la til grunn I februar, skriver seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB markets.

DNB venter nå tre renteøkninger og en topp på 3,5 prosent i år. Nordea tror også på flere renteøkninger i år og venter at høyere rentenivå vil virke dempende på markedet.

Den sterke utviklingen hittil i år kan derimot trolig tilskrives at det er blitt lettere for mange å få boliglån.

– Vi tror mye av dette skyldes oppmykningen av utlånsforskriften fra 1. januar, noe som har ført til at mange på boligjakt kan få finansieringsbevis på høyere maksimalt lån enn de kunne før, skriver Randi Marjamaa, leder for privatmarked i Nordea.

Den sterkeste utviklinga de siste tolv månedene har Kristiansand med en oppgang på 5,4 prosent, etterfulgt av Stavanger med omegn på 4,4 prosent og Ålesund med omegn med 2,7 prosent.