– Når elevene har så stor kunnskap og har lyst på flere utfordringer, og sjøl tar initiativ til å lære mer, er det vårt ansvar å legge til rette for at de får opplæring tilpassa deres nivå, mener Yngve Omenås.
Nå frykter Omenås at den tilpassa undervisninga ikke blir videreført til høsten på grunn av mangel på penger. Ifølge rektoren er det snakk om 200.000 kroner i løpet av et skoleår.
– Både staten, fylkeskommunen og kommunen har målsetning om å dyrke fram talenta, men ingen har penger.
Omenås nekter å godta argumentet med dårlig kommuneøkonomi. Gevinsten en får tilbake i form av motiverte og kompetente elever er for stor. Han mener alle 10. klassinger i Ålesund burde få tilbud om tilpassa matteopplæring.
Han legger til at Fagerlia er villig til å være med på et spleiselag, hvis kommunen ser verdien og bevilger penger til å videreføre tilbudet. Han ser for seg at opplæringa blir lagt til Fagerlia.
Artig
Elevene avisa snakker med, er ikke i tvil om utbyttet.
– Vanlig matte er kjedelig, dette er gøy, sier Ane Kristine Espeseth.
Hun tar nettkurs på fritida i tillegg, for å lære mer. Ane Kristine, Margrethe Klokkehaug og Karl Erik Hofseth har tenkt å begynne på forskerlinja på Fagerlia til høsten. Nancy Flem Tøsse vurderer det samme.
Peder Opsahl ønsker å ta breddeidrett på Latinskolen. Ekstraundervisninga tar de delvis i skoletida, delvis etter skoletid. De lærer Vg1-pensum, men er også innom Vg2, Vg3 og universitetspensum.
– Det er spennende å finne ut hvordan talla henger sammen, sier Karl Erik. Han kjenner flere ungdommer andre steder i landet, som savner denne type opplæring på deres nivå.
Roser prosjektet - kan ikke love penger
– Ålesund kommune er i en så vanskelig økonomisk situasjon at det er vanskelig å ta på seg nye oppgaver nå.
Det påpeker Knut Anders Oskarson (H), leder i komité for kultur og oppvekst. Han mener den tilpassa matematikkopplæringa for ungdomsskoleelever er veldig bra, og den går rett inn i satsinga på å øke norske elevers kompetanse i realfag.
– Men et pilotprosjekt er tidsbegrensa. Enten må en spytte inn penger, eller så faller det bort, sier Oskarson. Sett i lys av den økonomiske situasjonen, mener han det ikke er grunn til å være veldig optimistisk. Men han vil ikke avskrive prosjektet. Det bør legges fram som egen sak for politisk behandling. I så fall er det opp til formannskapet og bystyret å eventuelt finne midler.
– Kanskje finnes det også noen statlige midler en kan søke på? Her må en undersøke alle muligheter, sier Oskarson. At kommunen skal finne nye, friske midler slik det ser ut i dag, har han mindre tro på.
Ansvar
Ifølge fylkesutdanningssjef Sverre Hollen ble matteopplæringa satt i gang som et prøveprosjekt for skoleåret 2013/2014. Han opplyser at Møre og Romsdal fylkeskommune har finansiert materiell og timer for dette skoleåret. Hvis prosjektet skal videreføres, er det et kommunalt ansvar å finansiere det.
– Vi har sagt at vi kan stille lærer til disposisjon, dersom ungdomsskoleelever ønsker å ta fag på videregående nivå, sier Hollen. Han avkrefter at det er aktuelt med delfinansiering.
– Vi kan eventuelt gi gratis læremiddel, uttaler Hollen.
