Solvang etterspør erfaringer fra andre steder. Bergen bibliotek er landets nest største folkebibliotek, nominert til Årets bibliotek i 2015 og fikk i 2017 Norsk Publikumsutviklingspris. Av byens seks bydelsfilialer, er tre av disse lokalisert i en sentermodell tilsvarende Amfi-Moa; Åsane, Oasen (Fyllingsdalen) og Loddefjord. Biblioteksjef Leikny Haga Indergaard ser ingen betenkeligheter ved slik filialdrift etter mange års erfaring. Fordelene er åpenbare; markant utlånsøkning, man når langt flere som tidligere var ikke-brukere (lavere terskel for mange brukere), flere «drop-in»-brukere, oppnår flere synergier med aktører i samme bygg i form av stordriftsfordeler, samarbeid med butikker og deling av formidlingsareal. En naturlig følge av dette igjen har vært et større spenn i de aktivitetene som springer ut av en slik pulserende kulturmøteplass. Ikke minst, dette legger til rette for å være et «meråpent» bibliotek, der en gjennom brukeravtaler kan ha tilgang til kl. 22.

Det er viktig å tenke seg om, og det er viktig å dra linjer for å se ting i sammenheng, som Solvang skriver. På samme tid er det viktig å ikke vikle seg inn i så mange skråblikk at en ikke ser hovedsida. For undertegnede, som i mange tiår har jobbet med leseformidling og styrking av leseferdighet innafor skoleverket, er hovedsida her å skulle nå flest mulig gjennom varierte innfallsvinkler inn mot å bli gode lesere som opplever leseglede; gjennom bøker, på nett, gjennom samtaler under kulturelle aktiviteter, lyttende til gode opplesere, tilgang til smarte lydbøker, inspirert til boklån som gir nødvendig mengdetrening i lesing.

Da må en befinne seg der folk ferdes!

At dette skulle trekke flere barn og unge inn mot uheldig kjøpesentervandring; de er her allerede. At de da kan bli fanget opp av kulturtilbuda på et bibliotek, må vel være bedre enn utelukkende å være henvist til butikkvandring?