– Går det som vi nå tror, holder vi renten i ro på 4,5 prosent fram til høsten, før vi kan begynne å sette den gradvis ned, sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache da hun torsdag formiddag redegjorde for rentebeslutningen og pengepolitiske vurderinger framover.

En av journalistene som dekket pressekonferansen, ville vite hva sentralbanken egentlig mener med «høsten» og hvilke måneder det konkret dreier seg om.

– Den rentebanen som vi legger fram i dag, indikerer at renta kuttes for første gang i løpet av høsten – mest sannsynlig i september, svarte Bache.

Rentekomiteen til Norges Bank har forventninger om at det vil gå bedre i norsk økonomi enn det som ble lagt til grunn i Pengepolitisk rapport fra desember. Med den renteutviklingen komiteen ser for seg, venter den at prisveksten kommer raskere ned i år og nærme seg 2 prosent mot slutten av 2027.

Kun ett kutt

– Den nye rentebanen ligner på den fra desember og signaliserer fortsatt bare ett rentekutt i 2024. Mot slutten av 2025 antyder rentebanen litt mer enn tre rentekutt totalt, skriver Nordea Markets-strateg Dane Cekov i en kommentar

Rentekutt i september tilsier at det neste først kommer i første kvartal neste år, mener han. Den norske krona kommer til å være under press på grunn av senere rentekutt ute enn ventet, i tillegg til at lønnsveksten lett kan bli høyere enn Norges Bank anslår.

– Vi holder på vårt syn om at det første rentekuttet vil komme i desember 2024 og venter bare to ytterligere kutt neste år. Vi tror at styringsrenta i Norge vil ligge flat på 3,75 prosent ut 2025, skriver Cekov, som oppgir å «ha et litt mer optimistisk syn på den norske økonomien enn Norges Bank».

Forbrukerøkonom Magne Gundersen sier til NTB at norske forbrukere får en etterlengtet julegave hvis sentralbanksjefens spådom slår til:

– Alle med boliglån kan regne med at bankene setter ned boliglånsrenten i løpet av november. Dermed kan vi se fram til at desember blir den første hele måneden med lavere boligrente, sier han.

DNB: Fifty-fifty

DNB Market mener sjansene for rentekutt i september er like sannsynlig som at det kommer i desember, etter å ha tolket den reviderte rentebanen i årets første Pengepolitisk rapport torsdag. Prognosene for den økonomiske utviklingen – blant annet forventninger om høyere BNP-vekst og økt privat forbruk – nuller ut effekten av at prisveksten kommer litt raskere ned enn ventet.

– I sum sitter vi igjen med en sterkere økonomi og nesten uendrede utsikter til prisutvikling, hvilket resulterer i en litt høyere rentebane, skriver Oddmund Berg i DNB Markets i sin analyse.

Rentebeslutningen og den nye prognosen for renta tyder på at det første rentekuttet kommer allerede i september, ifølge sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank. Han mener Norges Bank ikke ønsker å skape forhåpninger om snarlige rentekutt blant folk og bedrifter.

– De er nemlig redd for at økt optimisme vil skape økt press i økonomien og dermed øke inflasjonen, skriver Knudsen i en epost til NTB.

Lønna opp 4,9 prosent

Pengepolitikken virker innstrammende, og det er lav vekst i norsk økonomi. Prisveksten avtar, men inflasjonen er fortsatt klart over målet. Bedriftenes kostnader har økt mye de siste årene, og høy lønnsvekst og kronesvekkelsen gjennom fjoråret vil bidra til å holde prisveksten oppe fremover, skriver sentralbanken.

– Vi må trolig holde renta på dagens nivå en god stund fremover for å bringe prisveksten tilbake til målet på 2 prosent innen rimelig tid, sier Bache.

Vedvarende høy lønnsvekst kan forkludre planene og forventningene som ligger inne i Pengepolitisk rapport. Fjorårets lønnsvekst ble den høyeste på 15 år, og også i år ligger det an til solid vekst i lønninger, om enn noe lavere enn i fjor. Bache poengterte at lønnsvekst isolert sett vil bidra til prisvekst og dermed press på renta, men understreket at det ikke er «en mekanisk sammenheng» mellom de to faktorene.

Med forventninger om 4,9 prosent lønnsvekst i år og et anslag for prisveksten på 3, 8 prosent, ligger det an til en økning i kjøpekraft på 1,1 prosent.