– Vi er klare til forhandlinger, selv når det er som vanskeligst, understreket det russiske utenriksdepartementets talskvinne Maria Zakharova tirsdag morgen.

Ifølge henne håper Russlands utenriksminister Sergej Lavrov fortsatt på å kunne møte sin amerikanske motpart Antony Blinken torsdag for å diskutere et mulig toppmøte mellom presidentene Vladimir Putin og Joe Biden.

Om Biden fortsatt ønsker et slikt toppmøte, etter at Putin mandag etterkom kravet fra Dumaen og anerkjente de separatistkontrollerte områdene i Donetsk og Luhansk i Øst-Ukraina som uavhengige republikker, er høyst uklart.

Tirsdag ratifiserte Dumaen anerkjennelsen, og Putins talsmann Dmitrij Peskov opplyste at den ikke bare gjelder de områdene som i dag kontrolleres av separatristene, men også områdene som ble proklamert uavhengige i 2014.

Ukrainske regjeringsstyrker har siden gjenerobret store deler av de to fylkene i en krig som har kostet over 14.000 mennesker livet.

Latterlig påstand

Putins beslutning om å sende «fredsbevarende styrker» til de to utbryterrepublikkene for å beskytte de etniske russerne der mot det han har omtalt som et folkemord, har gjort klimaet mellom øst og vest ytterligere spent.

USAs FN-ambassadør Linda Thomas-Greenfield kalte Russlands påstand latterlig under et hastemøte i FNs sikkerhetsråd mandag kveld.

– Han kaller dem fredsbevarende styrker. Men vi vet hva de virkelig er, sa hun og fastholdt USAs påstand om at Putin planlegger å okkupere hele Ukraina.

Tysklands FN-ambassadør Antje Leendertse avviste også Putins begrunnelse og hevdet at den russiske presidenten nå har avslørt seg selv.

– Russland har stadig insistert på at de ikke er part i konflikten. I dag tok de av masken og viste at det har de alltid vært, sa hun.

Norges FN-ambassadør Mona Juul kalte Putins beslutning om å sende styrker for «grunnløs og uansvarlig» og oppfordret Russland til å følge det diplomatiske sporet.

Russlands FN-ambassadør Vassilij Nebenzia tilbakeviste kritikken og understreket at Russland fortsatt er åpen for en diplomatisk løsning.

– Men vi akter ikke å tillate et nytt blodbad i Donbas, sa han.

Varsler samlet svar

USA, Frankrike og Tyskland har lovet å komme med «et samlet svar» på Russlands anerkjennelse av Donetsk og Luhansk, men hva dette svaret vil bestå i, er fortsatt noe uklart.

USA har varslet sanksjoner mot de russiskstøttede separatistene og vil i løpet av tirsdagen også kunngjøre nye sanksjoner mot Russland.

EU-kommisjonen foreslår blant annet å innføre sanksjoner som rammer russiske banker som finansierer de militære operasjonene i Øst-Ukraina, samt den russiske stats adgang til EUs kapital- og finansmarkeder. Forslaget skal diskuteres av EUs utenriksministre tirsdag ettermiddag.

Storbritannia varsler også sanksjoner mot fem russiske banker samt mot et ukjent antall personer med tilknytning til Kreml, og Tysklands statsminister Olaf Scholz kunngjorde tirsdag at gassrørledningen Nord Stream 2, som går fra Russland til Tyskland og som nå er ferdig bygd, inntil videre ikke vil bli tatt i bruk.

I hvilken grad USA og EU vil samkjøre sine sanksjoner, er fortsatt uklart. Norge ventes uansett å følge EUs linje.

Putins plan B?

Anerkjennelse av Donetsk og Luhansk som uavhengige republikker, var ifølge enkelte eksperter trolig ikke Putins plan A for Ukraina.

Avtalen ga Ukrainas nasjonalforsamling en frist på 30 dager til å i gi de separatistkontrollerte områdene i Øst-Ukraina særstatus og en stor grad av selvstyre i en føderasjon. Kreml ville da gjennom sine nære bånd til separatistene langt på vei ha sikret seg vetorett over Ukrainas sikkerhets- og utenrikspolitikk, uten risiko for vestlige straffereaksjoner.

Da Putin ikke lyktes med dette, valgte han det som ifølge enkelte eksperter trolig var plan B: Anerkjennelse av Donetsk og Luhansk, utplassering av styrker og muligheten for å etablere permanente militærbaser der.

Slike baser vil være Putins svar på Natos militære nærvær i Øst-Europa og et pressmiddel som kan benyttes for å tvinge fram forhandlinger om et nytt sikkerhetskart for Europa.

Tror ikke på invasjon

Vestlige ledere har de siste ukene og månedene gang på gang anklaget Putin for å ville invadere hele Ukraina, noe han har avvist.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj tror heller ikke at Russland planlegger en invasjon av hele landet.

– Vi tror ikke at det vil bli noen storkrig mot Ukraina, sa han tirsdag.

Zelenskyj avviste samtidig kravet fra separatistene i Donetsk og Luhansk om å trekke ukrainske regjeringsstyrker helt ut av de to selverklærte folkerepublikkene.

– Vi snakker ikke med dem og vet ikke hvem de er, sa Zelenskyj.

Putin avviste på sin side påstander om at han ønsker «å gjenreise imperiet» som raknet da Sovjetunionen gikk i oppløsning.

– Vi forutså spekulasjoner om at Russland planlegger å gjenreise imperiet innenfor imperiets grenser. Dette har absolutt ingenting med virkeligheten å gjøre, sa han da han tirsdag tok imot Aserbajdsjans president Ilham Alijev i Kreml.