Det sa Maria Amelie da hun onsdag ettermiddag åpnet den 20. Bjørnsonfestivalen i Molde med en tale til folket i Alexandraparken i vakkert sommervær på årets siste augustdag.
Folk møtte opp i stort antall for å lytte. For dette var et av Maria Amelies sjeldne opptredener. Hun har valgt å holde en lav medieprofil siden hun fikk innvilget lovlig opphold i Norge i april. Avtalen om å komme til Bjørnsonfestivalen var gjort allerede før hun ble pågrepet i januar i år etter et foredrag på Nansenskolen i Lillehammer og deportert til Russland.
Redsel
Hun skulle snakke om mot, men det hun sa handlet vel så mye om redsel.
– Jeg har vært veldig redd i åtte år av mitt liv i Norge. For selv om jeg ikke fantes og livet mitt bare var en illusjon, så var det et slags liv likevel: Et liv i redsel. Jeg tenkte ofte på at dersom du forsvinner, så eksisterer du ikke. Det er ingen som leter etter deg. Til slutt fantes det ikke mer redsel i meg, og da boka (Ulovlig norsk) kom ut var det en lettelse, sa hun i talen sin.
Vanlig jobb
Boka er basert på Madina Salamovas, som er Maria Amelies egentlige navn, dagbøker, blogginnlegg og memoarer om hverdagen til en person som er uten lovlig opphold i Norge.
Familien kom til Norge i 2002 med falske identiteter, søkte opphold men fikk avslag. I stedet for å reise fra landet valgte familien å gå i dekning og leve ulovlig i landet.
Motet plasserte hun hos alle som stilte opp for henne i den vanskelige tiden.
-Uten dem hadde jeg ikke stått her i dag, sa hun.
Ny bok
Til Sunnmørsposten sier Maria Amelie at den største forskjellen fra før til nå rett og slett er at hun finnes. Hun kan forholde seg som alle andre norske borgere, til en fastlege, til det å betale skatt, til å gå på jobb. Hun har begynt i jobben som journalist i Teknisk Ukeblad, der hun får brukt noe av det hun har ervervet av kunnskap gjennom mastergraden på NTNU.
I tillegg skriver hun ny bok. Den nye boka handler om det å være fremmed i sitt opprinnelig hjemland Russland i den tiden hun var deportert.
– Og så bruker jeg mye tid til å takke alle som hjalp meg. Egentlig må jeg vel holde på med det resten av livet for å rekke over alle som stilte opp for meg, sier Maria Amelie.
