"I'm gonna live forever," lyder kjenningsmelodien i "Fame", som får norgespremiere i ny tapning 16. oktober. Ting tyder på at også 80-tallet vil leve evig. I mote- og musikkverdenen er tiåret allerede blitt resirkulert i flere runder. Nå, etter tjuvstarter som "The Wedding Singer" (1998) og "Donnie Darko" (2001), tar Hollywood opp tråden. I løpet av de neste par årene vil vi se oppdaterte utgaver av både "Footloose" og "Dirty Dancing", samtidig som hitserier som "21 Jump Street" og "The A-Team" feires med spillefilmer.
Gyllent
Som programleder av TV 2s "Gylne tider" har Øyvind Mund studert sin egen ungdom grundigere enn folk flest. – Mange filmskapere var selv barn av 80-tallet. Mye handler vel om at de som setter dagsorden i dag, vokste opp da, kommenterer han. Ikke for det – perioden er objektivt interessant, ifølge Mund. – Verdensbildet var jo helt annerledes, med kald krig og øst/vest. For dagens filmskapere må dette fortone seg ganske eksotisk og spennende.
Misforstått
Gaute Drevdal, redaktør av boka "80-tallet. Historien om et misforstått tiår", mener det er flere grunner til at kunstnere ønsker seg tilbake til leggvarmerne og skulderputenes glansepoke. – Det var det siste tiåret som trodde på framskrittet. Åttitallet har en optimisme og livsbejaenhet som grenser mot det perverse, hevder han. – Filmskapere er naturligvis tiltrukket av det overdådig visuelle ved tiåret. I tillegg bød det på noen lettforståelige kulturelle konflikter som det er relativt enkelt å bygge gode historier på, fortsetter Drevdal, og vedgår at han var "Fame"-fantast som gutt.
Showbiz
Siste innblikk i elevtilværelsen ved New York City High School of Performing Arts er regissert av Kevin Tancharoen. Den Oscar-vinnende "Fame"-originalen fra 1980 var signert Alan Parker. Men det er TV-føljetongen, produsert mellom 1982 og 1987, som virkelig huskes her til lands. – Det handlet om den erkeamerikanske ideen om at hvem som helst kan oppnå suksess, bare du jobber hardt nok for det. Dessuten var rollefigurene mange nok til at de fleste tenåringer fant en de kunne identifisere seg med, sier Drevdal om populariteten. Interessant nok deler "Footloose" og "Dirty Dancing" det trekket at showbizdrømmen står sentralt. – Den drømmen er ikke blitt noe mindre med realityserier som "Idol", "X Factor" og så videre. De selger mer eller mindre de samme ideene. Forskjellen er at disse 80-tallsfilmene kanskje gjør det på en noe mer sofistikert måte, bemerker Drevdal.
Jentefilmer?
Superstjernen Patrick Swayzes nylige bortgang har gjort "Dirty Dancing"-kulten enda større. Øyvind Mund var dog aldri i målgruppa. – Disse filmene var vel det vi på 80-tallet karakteriserte som typiske "jentefilmer". Jeg hadde ikke noe spesielt forhold til dem da, og kommer ikke til å prioritere dem nå. Selv om "Fame" var litt annerledes, tror jeg neppe den kommer til å stå øverst på lista mi i høst heller, røper han. Mund mener det er lov å avstå nettopp av nostalgihensyn. – Det kan jo være greit å la minnene du eventuelt har om disse filmene, bestå – og ikke forkludre dem med nyversjoner av gammelt innhold.
