– Jeg har full forståelse for at dette er krevende for noen. Men det er likevel slik at de fleste norske husholdninger har økonomi til å tåle økte utgifter, sier sentralbanksjefen til NTB.
Men det er særlig de raske og uventede prisøkningene som rammer dem som har minst, framholder hun. Torsdagens renteheving skjer nettopp for å prøve å holde de løpske prisene i sjakk og dempe inflasjonen.
I tråd med det de fleste ekspertene spådde på forhånd, ble renta hevet med et kvart prosentpoeng. Dermed er styringsrenta oppe i 2,75 prosent, det høyeste nivået siden 2009.
Men det stopper ikke der: Norges Bank varsler en ny heving til 3 prosent i første kvartal. Der vil renta trolig bli liggende før den daler svakt i 2024.
Det vil bety en boliglånsrente på mellom 4 og 4,5 prosent, ifølge sentralbanksjefen.
Usikre tider
Men om dette vil være nok til å dempe prisveksten, er høyst usikkert.
– Nå er prisveksten veldig høy, og det er vanskelig å forutse hva den vil bli framover. Dette er en krevende øvelse, spesielt i de tidene vi er inne i, sier Wolden Bache.
Hun peker på at tidene er langt mer usikre enn normalt, og at både pandemien og Russlands angrepskrig i Ukraina har vært to svært forstyrrende elementer på økonomien. Det har gjort det svært vanskelig å spå presist om prisveksten.
I rapporten skriver Norges Bank at de tror prisveksten i tiden framover vil holde seg høyere enn tidligere anslått. Det er særlig prisene på strøm og matvarer som trekker opp, men også prisene på en rekke varer og tjenester har steget mer enn normalt.
Dersom prisene fortsetter å øke, kan det bli nødvendig å stramme renteskruen enda et hakk, understreker Wolden Bache. Og motsatt: Dersom inflasjonen avtar raskere eller arbeidsledigheten blir høyere enn ventet, kan renten bli lavere enn anslått.
– Det går sjelden akkurat slik vi ser for oss, medgir sentralbanksjefen.
Tærer på midler
Siden Norges Bank la fram sin forrige pengepolitiske rapport i september, har både forbruket, den økonomiske aktiviteten og prisøkningene vært høyere enn ventet. Samtidig har ikke arbeidsløsheten økt så mye som man trodde.
Et fortsatt høyt konsum kan forklares med at folk har tært på oppsparte midler, mener Wolden Bache.
– Men vi venter en klar svekkelse av kjøpekraften neste år, sier hun.
– Hvis både folk flest og bedriftene snører igjen lommeboka, hvilken virkning vil det ha på økonomien?
– Vi ser nå et omslag i økonomien. Vi venter at forbruket vil falle framover som følge av at de disponible inntektene faller, og vi venter også lavere investeringer fra bedriftene.
– Vi venter også at arbeidsløsheten vil øke, men fra et svært lavt nivå, sier Wolden Bache.
Samtidig er det stor usikkerhet rundt hvordan de økte prisene vil påvirke neste års lønnsoppgjør. Norges Bank anslår at oppgjøret vil ende på rundt 4,7 prosent.
– Sterkt press
Forbrukerorganisasjonen Huseierne tror Norges Bank burde ha ventet med å sette opp renta, og tror de fleste husholdningene må forberede seg på en hard vinter og vår.
– Husholdningenes økonomi er under sterk press på grunn av økte strømpriser, økte kommunale avgifter og økte priser generelt, sier Carsten Henrik Pihl, forbruker- og kommunikasjonssjef i forbrukerorganisasjonen Huseierne til NTB.
Rentehevingen får virkning fra februar. Huseierne forventer at de første bankene kunngjør sine rentehevinger allerede fredag eller mandag.