Nostalgien river og sliter i meg når jeg smaker denne desserten. For dette ligner i sannhet en av mine favoritter fra moussens æra – de luftige 70-åra, da industrien skulle sørge for enkel tilgang til mousse og fromasj til alle. Herligheten var pakket i papp, og ved et trylleslag forvandlet pulveret seg til en luftig og luksen smakseksplosjon. Og i mangel på andre, bedre referansepunkter var dette barndommens festdessert. Så hjernen får i hvert fall sitt!
Holder ikke med saft
Når da Victor til overmål lager moussen slik den skal lages, har vi endelig fått det rette referansepunktet. Desserten er langt luftigere, friskere og mer velsmakende enn barndommens minner. Her varer og varer inntrykkene i en nærmest eviglang smaksfest. Nå som ganen også er større, holder det heller ikke med barndommens saft i glasset. Her trenger vi smaksintensitet og konsentrasjon for å møte moussen. Fettet, sødmen og karamellen fordrer et minimum av sukkerinnhold, og vinen skal heller ikke være for alkoholsvak. Samtidig må vi ta hensyn til sommerens store glede – jordbærene – som ideelt sett trives med lettere viner.
Fra Sør-Afrika
Svaret blir en historisk brobygger, som sjarmerte Europas hoff og høye herrer ved starten av forrige århundre. Napoleon var en av dem som elsket denne vinen, og foretrakk den framfor store og mer velkjente viner som Sauternes, Tokji og Madeira. Vinen jeg tenker på, og mer enn gjerne smaker på, er 57384 Vin de Constance 2002, Klein Constantia Est., Cape Peninsula, Sør Afrika. Kr 299,- (BU) som hadde en helt spesiell plass i europeernes hjerter fram til en kombinasjon av økte tollavgifter og den ødeleggende vinlusen phylloxera terminerte gullalderen. I 1980 ønsket man å relansere den historiske vinen, og gjenoppbyggingen av den sør-afrikanske eiendommen startet. Vinen lages nå, som da, av druen Muscat de Frontignan. Druene håndplukkes når de nesten er krympet til rosiner. Det resulterer i en vin med naturlig høy alkohol (13,5 %) og et ikke for intenst sukkerinnhold. Vinen takler fett og sukker utmerket, gifter seg med karamellen og evner i tillegg å spille opp til jordbærene på en deilig måte. Den har det som trengs, uten at vi blir overveldet av for mye sødme og kliss. Totalopplevelsen blir leskende og frisk – og ikke så rent lite historisk.
