Edvin T. Sæther har tidligere gjennom et leserinnlegg uttrykt bekymring for villreinstammen.
Han er leder i Hen fjellstyre, og er representant for rettighetshaverne (grunneierne) i Rauma i Snøhetta villreinutvalg, som styremedlem i Snøhetta villreinutvalg. Utvalget skal ivareta den såkalte veststammen i Snøhetta. Nå er han bekymret for hva tellinga av antall dyr viser.
I 2019 viste minimumstellingen av vinterstammen 754 dyr, og året før i 2018 viste tellingen 816 dyr (kilde: villrein.no).
– Under minimumstellingen av vinterstammen våren 2021 ble det funnet 534 dyr, oppgir Sæther.
– Dette var meget overraskende og uforståelig da tellingen i 2018 og 2019 viste rundt 800 dyr. I forhold til tilvekst av kalver og avskyting skulle stammen derfor vært minst like stor i 2021. Det ble da besluttet å redusere utskriving av fellingsløyver kraftig, forteller Sæther.
Årets tellinger for 2022 ble enda dårligere enn året før.
– Det ble funnet bare 400 dyr, og kvotene ble derfor ytterligere redusert, til 150 kort, derav 24 til Rauma, forteller Sæther og legger til:
– Driftsplanen for Snøhetta Vest sier av vi skal forsøke å ha en vinterstamme på 800 dyr.
Usikker på årsakene
Sæther betegner nedgangen som «dramatisk», og sier også at det er vanskelig å fastslå hva som kan være årsakene.
– Vi vet ikke om alle dyra er funnet, om det er overgang av dyr fra vest til østområdet. Det kan ha vært rasulykker, som det var i Svarthøa for flere år siden. Kanskje er det for mye jerv, sier Sæther litt undrende og legger til:
– Dersom det blir en telling neste år med dårlig resultat, må det muligens en fredning til for å bygge opp igjen stammen.
På retur de siste årene
Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø er den statlige parten i villreinforvaltningen, og der arbeider Bjørn Rangbru som sekretær på vegne av Statsforvalteren.
– Bestanden i Snøhetta Vest-området har vært på retur i de siste fire-fem årene. Det er nok flere faktorer som spiller inn, uten at man kan sette to streker under svaret. Man har ikke full kontroll på alle faktorer når det gjelder ville dyr, men vi har klare formeninger om mulige årsaker til nedgangen, forteller Rangbru til Åndalsnes Avis.
Han peker på at vinteren 2018 viste en topp hvor det ble telt rundt 800 dyr.
– I 2015 var det telt rundt 460 dyr. Nå, i 2022, er vi tilbake på rundt 400 dyr, sier Rangbru.
Han forteller at det er ønskelig å beholde en stamme på nærmere 800 dyr, i henhold til bestandsplanen.
Mulige årsaker
– Hva tror du er de største årsakene til reduksjon av bestanden?
– Vi tror det skyldes en kombinasjon av flere faktorer. Vi har nok hatt en litt for høy jaktkvote, og uttaket av eldre simler har vært litt stort. Det har ført til litt færre kavler født, svarer Rangbru, og legger til:
– Dette var for så vidt ønskelig i en periode, da man sparte eldre bukk for å bygge opp bukkeandelen.
Dette ble gjort fordi man ønsker å etterligne den naturlige strukturen, forteller Rangbru, hvor det fra naturens side er naturlig med en større andel bukker.
– Dette bidrar til et større genutvalg som igjen gir en høyere sannsynlighet for at de sterke genene føres videre. Vi ønsker å unngå en bestand bestående av «bare» produksjonsdyr, og heller ha mange store fine bukker som bidrar til styrkning av genene i videre avkom.
Samtidig har noe utvandring av dyr skjedd, fra vest til Snøhetta Øst-området.
– Det kan hende at under tellinger i vest har det stått en flokk i øst. Vi stoler på tallene, men samtidig vet vi at det er utvandring mellom disse to områdene som kan innvirke på tellinga.
Ikke en ønskelig endring
– Hva tenker du om at vi nå er tilbake på 2015-tallene for antall dyr?
– Jeg vil ikke si det er en drastisk endring, men det er heller ikke en ønsket endring. Vi må nå bidra til å bygge opp igjen bestanden, og dette gjøres ved å ha færre fellingstillatelser og liten felling av simler, sier Rangbru.
– Tenker du at villreinen må fredes i en periode, dersom tallene fortsetter å være lave?
– Dette er et naturlig spørsmål å stille. Loven åpner opp for at man kan høste av et overskudd, og vi mener at selv om vi er langt under målet i bestandsplanen for antall dyr per dags dato, så er det fortsatt et overskudd å høste av. Det er veldig dramatisk å måtte frede totalt, da er det bedre å bruke noen år på å bygge opp bestanden igjen via lavere fellingskvoter, svarer Rangbru.
Grunneieres eget mål
Han påpeker at det er ikke et bestemt mål fra staten eller nemnda for hva som er et fornuftig antall dyr i Snøhetta.
– Antallet på 800 dyr er et ønske i bestandsplanen fra grunneiere, og det er Villreinnemda som godkjenner dette. Dette er deres eget mål, og nemnda synes det er riktig, så lenge man produserer et visst overskudd fra år til år. Grunneierne driver og forvalter reinen i området godt. Jaktkvoten de har foreslått og som er vedtatt av nemnda i år, er helt i tråd med hva de tenker er riktig, sier Rangbru.
– Er det en god plan med at 150 dyr kan felles i Snøhetta Vest i år?
– Normalt sett felles det rundt 45-50 prosent av det som er det er gitt tillatelse til. Det vil si at drøye 70 dyr kan forventes felt. Ut fra tellingen som er foretatt med hensyn til antall simler, så er det grunn til å tro at vi får rundt 110 kavler denne våren. Det betyr at det kan forventes en liten økning av bestanden, til tross for jakt.
Klassifisering av villreinområder
I slutten av april i år ble klassifiseringen av de ti nasjonale villreinområdene etter kvalitetsnormen publisert. Kun fire av områdene er klassifisert som godkjent etter målene i kvalitetsnormen.
Snøhetta er markert med rød sone, og er vurdert til dårlig kvalitet. Kvaliteten settes på bakgrunn av en rekke målbare faktorer, som bestandsforhold, lavbeiter, leveområde og menneskelig påvirkning.
– Lav slaktevekt på kalv og forringete trekkveier gjør at tilstanden i Snøhetta er under det kortsiktige målet om middels tilstand. Og dessverre enda lenger unna det langsiktige målet om god tilstand, sier Rangbru.
Trekning av reinjakt i Hen fjellstyre
Det er Snøhetta villreinutvalg som foreslår jaktkvoter ovenfor Villreinnemnda.
Etter at Villreinnemnda har godkjent jaktkvotene, så fordeler Villreinutvalget disse internt i valdene. Det er villreinutvalget som gjennomfører minimumstellinga (hvor mange dyr som finnes i villreinområdet) av dyr, og utfører mye av forvaltningsansvaret, i tillegg til å lage forslag til bestandsplan. Denne planen blir deretter godkjent av nemnda.
I år var det 38 søkere på fire kort, opplyser Sæther.
Resultatet ble slik:
Kluftbukk: Tore Nybo
Simle/ungdyr: Håkon Bjerkeli
Kalv: Eirik Leander Kipperberg
Kalv: Knut Ludvig Dahle
Hen Fjellstyre er en av tre fjellstyrer i kommunen.
– Sammen med Grytten Fjellstyre har Hen Fjellstyre med fire grunneierlag rett til reinsjakt i Snøhetta Villreinområde vest, sier Sæther.
Det er grunneierlagene i Øverdalen-Medalen-Grøvdalen, Melbø og Unhjem.
– Grytten Fjellstyre og Voll Fjellstyre har reinsjakt i Reinheimen, oppgir Sæther.