Dommen fra Sunnmøre tingrett kan bare gjengis offentlig i anonymisert form, har tingretten bestemt.
Advokat Knut-Asbjørn Solevåg bekrefter at han representerer sønnen. Han mener saken har allmenn interesse, blant annet på grunn av DNA-beviset for farskap.
- Dette er et kjempetema som også henger sammen med hvilken vekt den nye DNA-teknologien skal ha. Spørsmålet er om det som skjedde før vi fikk denne teknologien, skal være fasit i dag, sier Solevåg.
Adoptert som nyfødt
Sønnen ble bortadoptert av sin mor som nyfødt rundt 1950. På den tiden var det adopsjonsloven fra 1917 som gjaldt. Moren oppga allerede i fødselsmeldingen at han hadde en annen navngitt far enn den biologiske.
Tingretten mener sønnen har tapt både arverett og odelsrett.
Advokat Solevåg ønsker ikke å kommentere spørsmålene om arv og odel, og overlater til sin klient å uttale seg om ankespørsmålet med en måneds frist.
- Tingretten mener tydeligvis at jeg er født av en jomfru, sier sønnen i 60-årene, som er innstilt på at saken skal ankes oppover i rettsapparatet, eventuelt helt til Høyesterett.
Tapte mot farsfamilien
Sønnen stevnet sin biologiske mor og den biologiske farens arvinger om farskapet, og om arve- og odelsrett til store eiendomsverdier, men tapte i Sunnmøre tingrett.
I dommen som ble avsagt like før jul, må han betale farsfamiliens saksomkostninger på vel 43.000 kroner.
Noen måneder etter at sønnen ble født, skrev moren under på en erklæring om å adoptere bort sønnen. Adopsjonen ble godkjent av Fylkesmannen i Oslo og er aldri opphevet.
Først da han var 24 år, fortalte mora hvem som var den biologiske faren, opplyste sønnen under rettssaken.
DNA av død far
Den velstående faren kan i årevis ha vært uvitende om både sønnen og adopsjonen.
Først da faren var død, fikk sønnen kjennelse i Sunnmøre tingrett til å innhente biologisk materiale til DNA-prøve for å bevise slektskapet. Farens familie anket til Frostating lagmannsrett, men trakk anken.
DNA-analysen ble utført av Folkehelseinstituttet, som kom til at sjansen for farskap var større enn 99,9999 prosent. At noen annen skulle være faren, er svært lite sannsynlig, uansett hvilken befolkningsdatabase som ble lagt til grunn, mener instituttet.
Adopsjon svært inngripende
Sunnmøre tingrett vurderer farskapet etter barneloven.
- Retten legger til grunn at sønnen med bakgrunn i at han er adoptert, ikke kan reise sak for retten med påstand om at saksøkte NN er hans far, heter det i dommen, som dermed avviser sønnens påstand om farskap.
Arverett eller odelsrett er regulert i arveloven og odelsloven.
Adopsjon er svært inngripende ved at den med endelig virkning bryter alle familierettslige bånd mellom barnet og biologiske foreldre og deres familie.
- Ved adopsjonen får adoptivbarnet og dets livsarvinger samme rettsstilling som om adoptivbarnet hadde vært adoptivforeldrenes egenfødte barn, sier retten, og konkluderer med at dermed faller rettsforholdet til den opprinnelige slekten bort.
Mistet odelsretten
Tingretten avviser at adopsjonen er ugyldig fordi biologisk far aldri har samtykket. Retten viser til at et slikt samtykke må foreligge fra den som har foreldreansvaret.
Det er egne regler for hvordan adopsjonsvedtak kan angripes, men uansett har ikke sønnen arverett i denne saken, ifølge dommen.
Etter odelsloven faller odelsretten bort ved adopsjon.
Derfor har sønnen heller ingen odelsrett til den store og verdifulle jord- og skogbrukseiendommen, ifølge Sunnmøre tingrett.