«Leiarar seier dei ikkje får vilkår for å leie. Det er eit faresignal for helsetenesta at 68 prosent av førstelinjeleiarane dei siste 12 månader har vurdert å slutte», seier Norsk Sykepleierforbund-leiar Lill Sverresdatter Larsen i ei pressemelding. Her seier ho vidare at førstelinjeleiarar i kommunar og helseføretak må få betre vilkår for å leie.

«Norske sjukeheimar har ifølgje KS eit leiarspenn med ein median på 93 tilsette per leiar. Det er døme på nokon som leiar meir enn 300. I norsk arbeidsliv elles viser ei større undersøking frå 2021 at norske leiarar i snitt har 12 medarbeidarar som rapporterer til seg ( HR Norge, 2021 ). Då seier det seg sjølv kvifor det blir vanskelegare for ein leiar i helse og følgje opp sine tilsette», peikar Larsen på i pressemeldinga.

Dagsorden

Det er Agenda Kaupangs nye rapport «Førstelinjeledere i døgnkontinuerlege verksemder» som viser at sjukepleieleiarar er så bekymra at dei vurderer å slutte i jobben. Førstelinjeleiarar i sjukeheim, heimesjukepleie og somatiske sengepostar i sjukehus manglar pengar og tilsette med rett erfaring og kompetanse. Samtidig er avgjerdsstyresmakta avgrensa.

Mange av førstelinjeleiarane har vurdert å slutte i jobben dei siste 12 månadene. For førstelinjeleiarar i sjukeheim gjeld det 75 prosent, mot 71 prosent i heimesjukepleie og 56 prosent i sjukehus. Hovudgrunnane for at leiarane har vurdert å slutte er arbeidsbelastning, lønn og manglande leiarstøtte.

Bekymra for fagleg det som er forsvarleg

25 % av førstelinjeleiarane er svært ofte eller ofte bekymra for den faglege forsvarlegheita. I sjukeheim gjeld dette heile 32 %.

«Dette er alvorleg. Pasienttryggleik og arbeidsmiljøet til tilsette heng nært saman. Viss fagleg kvalitet blir opplevd som dårleg, aukar det risikoen for at sjukepleiarar sluttar. Og det blir vanskeleg å rekruttere nye. Det gjeld også leiarar», seier Lill Sverresdatter Larsen i pressemeldinga. Ho hevdar at løysinga for å få betre vilkår for å leie er å ta ned leiarspennet og gi leiarane større autonomi.

«I helsesektoren kan ein leiar med ansvar for titals millionar i budsjett til dømes oppleve at hen ikkje kan gi ein medarbeidar 10 000 kroner ekstra i lønnspåslag – sjølv om leiaren reknar det hadde vore eit viktig verktøy i verksemdas behalde- eller rekrutteringspolitikk. Det heng ikkje på greip», meiner Sverresdatter Larsen, ifølgje pressemeldinga.

(©NPK)