«Synes statsråden det er forsvarlig at Helse Midt-Norge avslutter en godt fungerende avtale med private leverandører, uten at helseforetaket har et tilbud på plass for å erstatte det private tilbudet som bortfaller?»
Slik lyder et spørsmål fra Frp og partileder Sylvi Listhaug, sendt inn til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol, 19. januar. Statsråden har seks virkedager på å besvare det.
Om bakgrunnen for spørsmålet
Til grunn for spørsmålet ligger pressemeldinga Helse Midt-Norge sendte ut dagen før, der de varsler at de har avvika avtaler de har hatt siden 2022 med de private aktørene Medi3 og Unicare innen psykisk helsevern. Målet med avtalene var å redusere ventetider og fristbrudd ved å styrke det polikliniske tilbudet.
– Vi har fått beskjed om at Helse Midt-Norge avslutter disse avtalene 30. juni i år da de dessverre ikke har gitt ønska effekt. Helse Møre og Romsdal vurderer at den beste løsninga for pasientene nå er å styrke våre egne tilbud i foretaket, sa klinikksjef Ståle Hoff ved Klinikk for psykisk helse og rus i Helse Møre og Romsdal. Som følge av avviklinga av de private avtalene het det at klinikken har behov for å rekruttere rundt 25 psykologer, fagkonsulenter og leger.
Mister avtale: – Bekymra for allerede sårbare pasientgrupper
– Alvorlig bekymra
– At Helse-Midt sier opp avtalene med private tilbydere som tilbyr psykologhjelp til 800 pasienter kommer som en konsekvens av regjeringas politikk. Jeg tror folk er mest opptatt av å få hjelp, ikke hvem som gir den, sier Sylvi Listhaug.
– Helse Midt innrømmer at det kan bli svært krevende å rekruttere 25 psykologer, fagkonsulenter og leger. Dette kommer i tillegg til at helseforetaket forsøker å presse gjennom innføring av Helseplattformen til tross for at Helse Møre og Romsdal har ment dette ikke er forsvarlig. Opplæringa i bruk av Helseplattformen vil også medføre lengre køer. Jeg er alvorlig bekymra for tilbudet til innbyggerne i Møre og Romsdal. Jeg har derfor utfordra Kjerkol på om hun mener det er forsvarlig å kutte avtalene før en vet om en har noe anna å tilby, sier Listhaug.
– Må ha alternativ på plass først
Frp mener det ikke er forsvarlig å si opp avtalene med private tilbydere før man har klart et nytt tilbud.
– Det må være et minimumskrav at endringer ikke blir foretatt i eksisterende avtaler før fullgode alternativer til pasientene er etablert enten i privat eller offentlig regi, sier Listhaug.
– Det er store utfordringer i helsetjenesten og det bygges ned mange viktige tilbud. Det er ikke lenge siden Helse Møre og Romsdal la ned det flotte rehabiliteringstilbudet på Mork i Volda. Dessverre ser det ut til at regjeringas helsepolitikk er ei nedbygging av pasienttilbudet. Det er viktigere at tjenestene er offentlige enn at sjuke mennesker får hjelp. For Frp er dette heilt uforståelig, avslutter hun.
Kjerkols svar
Mandag ble svaret fra helseministeren publisert på Stortingets nettsider.
– Denne regjeringen prioriterer arbeidet knyttet til ruslidelser og psykisk helse. Det er grunnen til at vi øker rammene og forutsigbarheten for sykehusene i årene framover, og at vi stiller høye krav til helseforetakenes prioriteringer innenfor psykisk helsevern og rusbehandling, skriver Kjerkol.
Hun har bedt om tilbakemelding fra Helse Midt-Norge i saken, og har lagt ved svaret fra helseforetaket.
– Når Helse Midt RHF har gjort en helhetlig vurdering som tilsier at de vil kunne ivareta pasientene i sitt opptaksområdet uten å kjøpe private spesialisthelsetjenester, forholder jeg meg til det, skriver helseministeren.
– Samtidig kommer jeg til å følge opp helseforetakene tett for å sikre at kravene i oppdragsdokumentet følges opp, herunder krav innenfor områdene psykisk helsevern og rusbehandling, avslutter hun.