Siden det forrige prosjektet hadde status som Senter for fremragende forskning (SFF), var det mye som sto på spill ved denne søknadsrunden.
Nytt prosjekt
– Vi måtte ha helt nye spørsmål i den nye søknaden, ny teknologi, samtidig som vi trengte nye folk og samarbeidspartnere, forteller Moser.
De er avhengige av denne finansieringen i tillegg til en grunnfinansiering fra departementet som holder teknikere i og finansierer utstyr.
Moser forteller at SFF-ordningen er noe som vekker oppsikt, spesielt blant amerikanske kolleger. Slikt har de ikke i USA.
– Nå kan dere senke skuldrene når det gjelder finansieringssiden?
– Det er nå jobben begynner! Hvis vi ikke kan vise til framgang etter fem år, faller finansieringen de siste fem årene bort, forklarer Moser.
Trekkplaster
– Statusen som SFF viser at Norge har lyst til å satse på oss som forskningsgruppe. Den fungerer som en merkelapp om at vi driver med kvalitetsforskning, og er et trekkplaster på utenlandske forskere med den ypperste kompetanse. De får lyst til å samarbeide med oss. Samtidig har vi råd til å invitere dem og vi har råd til å gamble. Nybrottsarbeid er høyrisikoforskning. Men også en sjanse for å finne ut noe veldig, veldig stort, påpeker Moser.
Søknaden om forskningsmidler til prosjektet strekker seg også ut mot sjukehuset og involverer medisinstudenter.
Knekke koden
Målet med prosjektet er å prøve å forstå mer av hvordan hjernen fungerer, hvordan komplekse psykologiske funksjoner på et abstrakt nivå lages og kodes i hjernen.
– Hvis vi forstår hvordan stedsansen oppstår, kan vi nærme oss andre kognitive funksjoner som språk og tenkning. Men det ligger enda veldig langt fram i tid, forklarer Moser.
Knekker forskerne koden kan de bli lettere å forstå hva som er ødelagt ved lidelser som Parkinson eller Alzheimer.
– Det kan igjen gi mulighet til å gå inn og reparere ødelagte celler mer spesifikt, framfor det typiske i dag, som er å gi medisiner som virker på hele hjernen. Eller enda bedre; forhindre skade på cellene, sier Moser.
Les også:Prestisjepris til sunnmørsforskere: – Vil fortsette jakten på stedsansen
Færre forsøksdyr
I det nye prosjektet har Moser knyttet til seg fysikere som skal lage modeller over hvordan tingene fungerer i hjernen.
Datamodellene gjør at de trenger færre forsøksdyr, noe Moser ser som veldig positivt, samtidig som hun forsikrer at forsøksmusene og -rottene på laboratoriet har det veldig bra.
– Siden jeg sjøl studerte har det skjedd en eksplosjon på området. De siste årene har en innen molekylærbiologien gjort ting en ikke drømte om å gjøre. Rottene er ikke blitt sjuke og cellene er friske og fine.
Hvis en på mus og rotter kan manipulere spesifikke nerveceller, kan en også gjøre dette på mennesker. Men det må ha vært nøye utprøvd på forsøksdyr først, sier Moser og snakker om at forskerne ved å «infisere» cellene med snille virus som gjør at de blir lysømfiendtlige eller kan reagere på stoff som de ikke gjorde tidligere, kan man også finne fram til spesifikke celler som trenger behandling.
Det er gjort undersøkelser hos dyr som tyder på at dette kan la seg gjøre, men det er enda veldig langt fram før man kan ta i bruk slike metoder hos mennesket.
Alzheimers
– Tror du dagens 50-åringer vil oppleve at demensgåten blir løst?
– Det er forferdelig å bli senil dement. Tallet på dem som har lidelsen ser ut til å øke fordi vi blir eldre. Jeg har større tro på at vi skal klare å stoppe prosessen enn å oppdage hvorfor nerveellene dør i første omgang. Det er et stort og viktig spørsmål å løse. . – Er det noe vi kan gjøre for å forhindre demens eller Alzheimers?
– Hvis det er fastslått at en lider av Alzheimers, så er det ting en kan gjøre for å utsette sykdomsutviklingen før en blir ordentlig dårlig. Det skjer ved å leve sunt, være fysisk og psykisk aktiv, takle stress, ha et sosialt nettverk, utfordre seg sjøl intellektuelt. Det er viktig å være opptatt av verden rundt seg og ikke mure seg inne.
Stress er ikke bra i det hele tatt. Meditasjon, energiteknikker, pusteteknikker er bra. Bønn er bra; situasjoner der du sitter stille for deg selv og roer deg. Ro og fred stimulerer kreativiteten og nok søvn er viktig, sier May-Britt Moser.
Les også: Kreftforskere i verdenstoppen trenger penger
