Vi spør prosjektdirektør Helle Jensen i Sykehusbygg:
– Det ser positivt ut. Vi har inngått to entrepriser til nå, og har truffet på begge. Kalkylen er basert på erfaringer fra andre sjukehusprosjekt, sier Jensen til Sunnmørsposten.
«Hvor i all verden skal de få disse pengene fra?»
Milliard-tilbud
11. mai er frist for Skanska Norge og BetongmastHæhre AS for å levere tilbud for byggingen av akuttsjukehuset på Hjelset. De to kjemper om en hovedentreprise som er ventet å ligge i overkant av 1,5 milliarder kroner. Totalt sett er styringsmålet for utbyggingen 4,1 milliarder 2015-kroner.
Rundt 54.500 kvadratmeter skal bygges på Hjelset, og det nye sjukehuset på Hjelset skal samle dagens sjukehus i Molde og i Kristiansund. I tillegg skal det utvikles et distriktsmedisinsk senter i Kristiansund. Dette skal plasseres i dagens sjukehusbygg, og vil være på 5.500 kvadratmeter. Sykehusbygg er utbyggingsorganisasjon (bygninger), mens Helse Møre og Romsdal er utviklingsorganisasjon (innhold).
Milliardprosjektet på Hjelset er i rute:
– Vi ser ikke noe i vegen som vil gjøre at det ikke blir byggestart i november, sier prosjektdirektør Helle Jensen.
Ser vi et nytt «trønderran»?
Stort nok?
– Aftenposten skrev i helga om sjukehuset i Østfold som sto ferdig i 2015 og hadde over 3.000 korridordøgn i 2017. Vil det nye sjukehuset på Hjelset bli stort nok?
– Det er et godt spørsmål. Det er ikke eksakt vitenskap, men det er gjort beregninger ut ifra fremskrivingsmodeller for bl.a. befolkning og for sykdomsutvikling. Det som er viktig er at vi bygger et fleksibelt bygg der en kan gjøre endringer ut ifra endringer i behov, sier Jensen.
– Det er ikke slik at vi skal vente på nytt sjukehus i Molde før vi begynner på tiltak på Sunnmøre
Og nettopp fleksibilitet er et nøkkelord, ifølge Ketil Gaupset i Helse Møre og Romsdal. Han er prosjektsjef for det nye sjukehuset.
– Det beste svaret på om sjukehuset blir stort nok er å tenke fleksibelt nok. Sjukehuset blir bygget slik at det skal være lett å gjøre rokeringer, uten å gjøre bygningsmessige endringer. Eksempelvis skal et sengerom enkelt kunne bli tatt i bruk som poliklinisk rom, sier Gaupset.
Hvordan fremtidens spesialisthelsetjeneste vil se ut er ikke helt enkelt å spå. Utviklingen går fort, og for eksempel videokonsultasjoner kan føre til endringer. Det nye sjukehuset blir rigget for å møte en slik utvikling.
I endring
– Utfordringen er å se for oss hvordan framtidas sjukehus skal driftes. Vi prøver å frigjøre oss fra det å plassere dagens behandling og aktivitet inn i et nytt bygg, men heller tenke framtidsretta og fleksibelt. Utviklingen går veldig fort, erkjenner Gaupset.
– Derfor er det også viktig at vi bygger mest mulig generelle rom. At det er lett å bytte og gi rom nye funksjoner, supplerer Helle Jensen i Sjukehusbygg.
Prosjektsjef Gaupset forteller at de nå har planlagt de ulike funksjonene, og at de nå er i en planleggingsfase der de plasserer ut utstyr i de ulike rommene. Kvalitetssikring av tidligere arbeid er også viktig nå. Det nye sjukehuset vil bestå av tre hovedbygninger, der psykiatri, operasjonsavdeling og akuttavdeling vil utgjøre hver sin base i nedre del, med poliklinikker og sengerom oppover i etasjene.
– Alt av poliklinikk og dagbehandling vil være på tredje nivå, der inngangene vil være, sier Gaupset.
– Vi jobber mye med organisasjonsutvikling. Det nye sjukehuset skal være en viktig del av helsetilbudet til hele Møre og Romsdal og må planlegges opp mot dette. Det å utvikle pasientens helsetjeneste er viktig både for Helse Møre og Romsdal og i planleggingen av SNR. Det å være med og planlegge for framtida er svært givende. Vi opplever stort engasjement fra fagfolk, brukere og kommunene, sier Ketil Gaupset.