«Kom her da pus, pus. Kom her». Stemmen er lys som et barn, men det er snart 90 år gamle Charles Remø som strekker ut armene så langt han kan. Fingrene vil imidlertid ikke lystre og katten går i bakken. Fire måneder gamle Pusi piler under bordet.
– Jeg må ha katten på venstre side. Den høyre er delvis lammet etter at jeg fikk slag, sier han.
Den tidligere stortingsrepresentanten blir alvorlig et sekund, men lyser opp når to øyne titter nysgjerrig ut fra under bordet. Med forsiktige skritt beveger Pusi seg nærmere før den legger seg til rette på den venstre underarmen til Charles. Han smiler.
– Jeg fikk et nytt liv da katten kom hit. Jeg glemmer at jeg er gammel, sier han.
Når den er hos ham holder Charles Remø godt fast på katten. Han vil gjerne snakke litt med den før alle damene kommer og vil ha oppmerksomheten til den unge katten.
Det er tre uker siden Pusi dukket opp på Herøy Sjukeheim. Allerede har flere rukket å få et nært forhold til den viltre kattungen.
Et katteliv
Sykepleier Christine Frantzen Strand forteller at katten har vært en ubetinget suksess etter at den kom til sykehjemmet.
– Katten er helt utrolig. Den er den første de eldre besøker om morgenen, og siste de ser til før de legger seg, sier sykepleier Christine Frantzen Strand.
Men selv om mange på sykehjemmet er blitt knyttet til katten, gjenoppdager andre krabaten hver dag.
– Vi ser at spesielt de med demens har nytte av katten. De setter seg ned med den, og kan snakke med den i timesvis. Selv om de kanskje hadde glemt fra dagen før at vi har fått katt, sier hun.
105 år gamle Ida Teige er fortsatt klar i toppen. Christine geleider henne nedover korridoren og inn på det gamle røykerommet. Det har blitt sykehjemmets eget lille katterom. På dørene har de ansatte festet små dørkroker. De ble nødvendige da lille Pusi lærte seg å åpne skyvedørene.
– Han lar oss leke med ham. Det er helt herlig, smiler Ida.
Herøy Sjukeheim har fått katt. Den har gitt en ny hverdag for beboerne i heimen.
Hun plukker et lite papirstykke, og lar det henge i tauet det er festet i. «Bø», sier hun og lener seg mot katten. En liten pote flyr opp i været og forsøker å få tak i papirbiten. Ida skvetter til før hun smiler og lar Pusi sette tennene i papiret.
– Han er ung og jeg er gammel. Det er egentlig litt morsomt, forteller Ida.
En ungdomskilde
For Charles Remø ble katten en ny kilde til ungdom. Han sitter med katten på fanget og stryker den rolig med hårene ved hjelp av de fungerende fingrene på høyre hånd. Katten maler stille, før den løfter på hodet og lar den rosa snuten peke direkte opp mot Herøys tidligere ordfører.
– Når jeg hører hvordan han maler kan jeg la alt annet fare. Isteden kjenner jeg på den myke pelsen, og lærer katten å kjenne. Det er ikke lenger noen forskjell på tiden da jeg var barn, og nå når alderdommen har tatt meg, forteller han.
Charles Remø er tidligere stortingsrepresentant og ordfører i Herøy. Han føler seg ung igjen etter å ha møtt Pusi.
Katten har lukket øyene. Han purrer jevnt der den hviler på armene som for 50 år siden deltok i byggingen av den første broa fra Runde og inn til fastlandet.
– Jeg ser hvordan han spretter rundt, og tenker på meg selv som ungdom. Katten er terapi, sier han stille, mens han nyter et rolig øyeblikk. Det vil nemlig ikke ta lang tid før katten igjen er i lekehumør.
– Han er ung og er aktiv nesten hele dagen. Likevel er det vi som blir trøtte først, ler Charles.