En viktig innvending er at regjeringen legger opp til at en såkalt normpris skal legges til grunn for den nye skatten. Den prisen er knyttet til lakseprisen på Nasdaq-børsen og er ikke nødvendigvis den samme som selskapene betaler for fisken, skriver Klassekampen.
Ulltveit-Moe, som ledet Havskatteutvalget, sier normprisen er et vesentlig element.
– Får man ikke det prinsippet på plass, så vil det uthule hele skattegrunnlaget, sier hun.
I likhet med Finansdepartementet mener hun at dersom skatten baseres på prisen oppdrettsselskapene faktisk selger for, kan det føre til «skattemotivert tilpasning».
Ulltveit-Moe mener det er helt sikkert at selskapene, som ofte driver med både oppdrett og bearbeiding av fisken, vil gjøre dette gjennom internprising.
– Dette har paralleller til multinasjonale selskaper som flytter mest mulig inntekt til land med lave skatter. Når de vet at de må betale opp mot 60 prosent skatt på aktiviteten i den ene delen av virksomheten, og 22 prosent i en annen del av virksomheten, så vil de forsøke å flytte på inntektene, advarer professoren.
Næringspolitisk sjef Peder Weidemann Egseth i Sjømat Norge sier det ikke er noen grunn til å «indirekte betvile skattemoralen til havbruksnæringen».
Han advarer mot en normpris basert på «børspriser som hopper opp og ned» mens næringen forholder seg til langsiktige fastpriskontrakter.
