Nei til EU-leder Einar Frogner fikk ikke med seg landets øverste dommere med på at Norges innmelding i Acer og vedtaket om EUs tredje energipakke var i strid med Grunnloven.

Tirsdag slo Høyesterett i plenum, med 17 av 20 dommere til stede, enstemmig fast at Norges medlemskap i reguleringsmyndigheten for kraft i EU ikke innebar å oppgi suverenitet og å overføre vesentlig myndighet ut av Norge.

– Vi skal fortsatt kjempe for å ha politisk kontroll, så langt det er mulig, over det norske strømmarkedet, sier Frogner til NTB etter at dommen var lest opp i Høyesterett.

Etter mer enn fem års kamp innrømmer Frogner at det er «et lite vakuum» etter det endelige nederlaget i søksmålet mot staten. Men allerede nå er EUs fjerde energipakke under behandling i Norge, og Nei til EU ser ikke mer positivt på den enn den forrige.

Mer eller mindre «inngripende»

Nei til EU mente at vedtaket i 2018 skjedde uten et tilstrekkelig antall stortingsrepresentanter til stede under voteringen, og at det dermed brøt Grunnlovens paragraf 115. Organisasjonen hevdet at Norges godkjenning av energipakke 3 ville medføre at mer enn en «lite inngripende» overføring av myndighet ble overført til EU.

Derfor burde minst tre firedeler av stortingsrepresentantene deltatt under avstemmingen, og vedtaket burde vært gyldig først med et flertall på to tredeler, anførte saksøkerne.

Men avstemmingen den 22. mars skjedde på samme måte som så mange ganger tidligere når tilpasninger i Norges forhold til EU og EØS ble stemt over i Stortinget: Man fulgte reglene i Grunnlovens paragraf 26 som bare krever alminnelig flertall.

Høyesterett slår fast at vedtaket den dagen ikke innebar noen vesentlig overføring av myndighet ut av Norge og til EUs reguleringsmyndighet for kraft, Acer. Derfor var det heller ikke behov for Stortinget å bruke en strengere regel i Grunnloven enn hva man ellers har pleid.

Ikke store samfunnsmessige valg

– Kraftforsyning og -overføring er med rette fremhevet som vitale funksjoner for hele samfunnet. Men den myndigheten som er overført til Esa ved Stortingets samtykke til innlemmelsen av den tredje energimarkedspakken i EØS-avtalen, gjelder ikke de store samfunnsmessige valgene, som spørsmål om å bygge utenlandskabler, bestemme eksportrestriksjoner eller fastsette strømpriser, slår førstvoterende dommer Knut Erik Sæther fast i dommen.

Med stadig økende strømpriser i Sør-Norge etter Russlands invasjon av Ukraina, kombinert med nedleggelse av kull- og atomkraftverk som ledd i det grønne skiftet, er ren norsk vannkraft stadig mer etterspurt på kontinentet når det ikke blåser.

Frustrerte strømkunder i Norge har pekt på utvekslingen av kraft gjennom utenlandsforbindelsene og hevdet at økende priser skyldes medlemskapet i Acer. Senest i forrige uke vedtok Fellesforbundet at Norge må ut av kraftsamarbeidet med EU.

Men Høyesterett slår altså fast at Norge med sitt vedtak i 2018 ikke avga noen juridisk suverenitet av betydning til EU.

Delt Storting

Partiene på Stortinget har vært delt. Arbeiderpartiet har, i alle fall utad, støttet samlet opp om kraftpakken og norsk innmelding i Acer. Det samme har Høyre, Venstre og MDG.

– Det er nyttig at vi nå har fått de prinsipielle avklaringene som kommer i denne omfattende dommen, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Høyre, som satt i regjering da vedtaket ble gjort, er mer bastante i omtalen av dommen tirsdag.

– Dette er en knusende dom. Høyesterett setter punktum i en langvarig debatt om Acer. Myndighetsoverføringen er begrenset, sier Nikolai Astrup.

Politisk ansvar

Rødt, SV, KrF og Senterpartiet har vært imot innføringen av hele kraftpakken fra EU. Etter dommen tirsdag tror Sofie Marhaug i Rødt mange er skuffet over avgjørelsen til Høyesterett.

– Men dommen viser oss at det er et politisk ansvar å sette foten ned for kraftliberalismen. Kun Stortinget kan gjøre det, sier hun.

Fremskrittspartiet stemte for den tredje energipakken i 2018, og har forsvart at vedtaket ble gjort bare med alminnelig flertall, men har i etterkant snudd i saken og vil nå gå mot innføringen av neste pakke kalt Ren energi-pakken.

– Stortinget var i 2018 sikre på at vedtaket var i tråd med Grunnloven, og dette har nå Høyesterett bekreftet, sier Terje Halleland i Frp.