Hun tror nok det er utfordringer forbundet med å dekke arbeidsbehovet til folk som ønsker å flytte hit. Og at vi har et næringsliv som har vært, og sikkert fortsatt er, preget av mannsdominerte yrker og næringer.

Les også: Vi er prega av machokultur

-  Dette er det viktig å sette fokus på og ta en debatt om. Forhold må belyses hvis en skal endre holdninger. Vi trenger fokus på et næringsliv som er mer mangfoldig, sier hun og synes  det er viktig å skape grobunn for andre typer næringer som ønsker å etablere seg her. Men dette krever en politisk beslutning, signaliserer Langeland.

Valgte Molde framfor Ålesund

- Kan du være mer konkret?

- Moldenserne har vært flinkere. Mitt inntrykk er at de har tilrettelagt for eksempel for ingeniørbransjen der flere større virksomheter valgte å etablere seg i Molde istedenfor i Ålesund fordi Molde kommune bevisst la til rette for det.  Molde er på flere områder blitt mer attraktiv enn Ålesund. Det er viktig at denne trenden snur. Hvis ikke, er det vanskeligere å stå sterkere i framtida, sier Langeland og viser til Møreforsking har gjort undersøkelser som viser at Ålesund ikke har noen aktiv politikk for hvordan en skal gjøre seg attraktiv for å få hjem folk som har flytta ut.

- Hvis en leser kommuneplana for Ålesund fram mot  2027, så står det at en mer eller mindre må stole på nabokommunene for å legge til rette for nye og arealkrevende næringsareal. Det er et signal om at man kanskje ikke har tenkt langt nok. Poenget mitt er å belyse dette. Politikerne må ta stilling til hva som skal gjøres, hvordan legge til rette for et bredere næringsliv i framtida, sier hun.

- Jeg tror at Ålesund har sovet i timen i forhold til Molde. Molde har lyktes i å skape flere arbeidsplasser enn Ålesund den siste tida. Vi har lent oss på det vi har. Nå er ting på veg ned. Vi mister blant annet fiskerikompetansearbeidsplasser til Bergen. Gang på gang har vi sett oppslag i Sunnmørsposten om at bedrifter flytter. Når det gjelder fiskeriarbeidsplasser kunne en bygget videre og gjort mye mer. Tiden er inne for at noen våkner og klarer å få dette belyst på en skikkelig måte og satse skikkelig, sier Langeland.

- Spørsmålet er hva som veier tungt for jobbsøkere når folk vil flytte tilbake til Møre og Romsdal. Forhold som berører logistikk, boligmarked osv. vil påvirke en som ønsker å flytte hjem. Det er viktig at vi gjør dette på en skikkelig måte slik at den som står på valg bikker i riktig retning.

Les også: Då damene drog - kampen om kompetansen

Ålesund blir for liten

Langeland mener det er viktig at regionen står sammen. Ålesund og Molde.

–  Ålesund kan bli  for liten. Sammen med Sula, Skodje, Haram og Giske blir det fortsatt for smått sammenlignet med de store byregionene.  Det er jo ikke så mange mennesker som bor i Møre og Romsdal totalt sett. Men sammen kan vi komplettere hverandre på kompetanse og arbeidsmarked og kanskje stå sterkere utad – hvis vi klarer å tenke fellesskap. På sikt er dette en riktig veg videre, sier hun og presiserer at dette er overordnede tanker.

- Ut i fra det du har sagt om Molde; er det risiko for at Molde går foran Ålesund som lokomotiv for Møre og Romsdal?

- Jeg vet ikke. Jeg håper Molde og Ålesund kan stå sammen. Møreaksen er på plass før vi vet ordet av det. Den vil snu opp ned på hverdagen. Plutselig blir det kort avstand mellom Molde og Ålesund.  Nytt sykehus i Molde skal samarbeide med sykehuset her. Det blir kjempeviktig å tenke region sammen med Molde på sikt.

Lite framtidsretta med tre tette flyplasser

Langeland beveger seg fra mer overordna tenkning til litt mer konkrete forhold:

- Det er vel ingen steder i landet de har tre flyplasser så tett som her. Er det framtidsretta? Mange viktige problemstillinger bør belyses i en regiontankegang, sier hun og vet at hun setter fyr på bålet ved å diskutere dette.

- Det  må være helt greit å være uenig.  Debatten er viktig, ikke om en er enig eller uenig. En får håpe en blir litt klokere når en lytter til hva andre mener, sier hun og forteller at det også kommer en del moldensere til  Moakonferansen. Stortingspolitiker Helge Orten er blant de som skal være med på Moakonferansen og seminaret dagen etter.

Langeland mener at mye av det hun tar opp i dette intervjuet  ikke har vært godt nok belyst.

- For eksempel har Skodje og Haram har invitert til å få debatten i gang igjen, så har ikke Ålesund tatt ballen.  Det er forferdelig synd. Ting stopper opp og så skjer det ingen ting. Ålesund skal liksom være lokomotivet. Da er det viktig at en tar ansvar og viser at en er interessert i  å få til noe framtidsretta. Derfor har jeg tatt initiativet til Moakonferansen, sier Langeland.

Sentrum er ikke tilgjengelig for folk

- Moakonferansen ble første gang arrangert i 2013. En kunne få inntrykk av at konferansen først og fremst handler om  sentrum -  Moa problematikk?

- Det var media som i stor grad gjorde det til det. Sentrum var livredd for at handelsstanden på Moa-området skulle ta over. I stedet burde sentrum være mer opptatt av hvordan en kan få flere til å bruke sentrum. Hvordan få alle som passerer Moa-området til å dra videre til sentrum for å nyte godt av kultur, underholdning, bespisning og fritidsaktiviteter.

Ålesund sentrum er en del av identiteten til hele regionen. Alle er interessert i å dyrke den. Største utfordringa slik jeg ser det, er at Ålesund sentrum rett og slett ikke er tilgjengelig nok for folk, sier Langeland som sjøl er fra Spjelkavik.

- Det gjelder i grunnen alle aldersgrupper. Men for mange som bor utenfor sentrum er terskelen for en kveld i byen for høy. Det krever mye planlegging med logistikk inn og ut hvis en skal ha seg et glass vin. Det krever mer enn det burde gjøre.

Langeland mener at når Ålesund kommune har definert både sentrum og Moa som sentrumsområder, må en sørge for at flyten mellom disse to knutepunktene  er bedre enn tilfellet er i dag. Hun vil ha kommunikasjonsløsninger med et enklere billettsystem for å komme seg fram og tilbake mellom sentrum og Moa.

- Det hadde vært en kjempeløsning for å gjøre byen sterkere. Da hadde flere av de som kommer til Moa, i større grad reist videre til sentrum  og omvendt.

Bypakken ingen god løsning for byen

Langeland mener bypakken for Ålesund  ikke gir svaret og synes ikke den legger opp til noen god løsning for byen.

- Hva vil gi god nok løsning?

- En bybane bør utredes. Den hadde gitt svar på veldig mye av utfordringene Ålesund har. Det gjør ikke kollektivfeltet som det legges opp til på innfartsvegen. Med unntak av et par stoppesteder på Lerstad, kommer dette ikke til god nytte for de som bor mellom Moa og Ålesund sentrum. Utfordringa er å plukke opp folk. Da må en ha et kommunikasjonssystem som er effektivt, tilgjengelig, som fungerer og som plukker opp folk der de bor, sier hun og viser til at for hver offentlig krone investert i Bergen har det utløst 13 private kroner i investeringer langs bybanen.

- Folk velger å bygge langs bybanen, både boliger og arbeidsplasser. Den effekten mener jeg vi trenger her.  Det samme vil ikke en busstrasé gjøre som endrer seg i takt med det politikerne vil. Du får ikke samme forutsigbarhet og langsiktige effekt med busser som med bybane. Du får heller ikke den samme byutviklinga. Dessuten finansierer også staten en større del av bybaner, sier Inger Johanne Langeland.