– Selv om det norske luksusforbruket ikke vil ta slutt, vil trenden bli å bruke penger på en mindre prangende måte, mener Anna Gilpin, rådgiver i trend- og innovasjonsbyrået Bengal. – Designervesker fra Louis Vuitton kan være et godt eksempel: Folk vil i mindre grad kjøpe de fargerike modellene som er siste skrik i øyeblikket, og passé året etter. I stedet vil man satse på vesker med mer nøytrale farger, spår Gilpin,
Bremsene på
Selv ikke da Terra-skandalen var et faktum i fjor, ville noen tro at misligholdte boliglån i USA kunne få en slik dramatisk betydning for samfunnsøkonomien, arbeidsplassene og kjøpekraften i trygge, lille Norge. Men i takt med at den ene lystbåtprodusenten etter den andre går konkurs, kundesvikten gjør at designmøbelguruen Robert Tandberg må legge ned, eiendomsmeglerne stenger et utall kontorer, og bankene strammer kraftig inn på lånebetingelsene, har den ene eksperten og/eller synseren etter den andre forkynt: – Folk har satt bremsene på mens de holder inn clutchen, kommenterer rektor ved Markedshøyskolen, Trond Blindheim. – Alt som kan utsettes, vil vi vente med å bruke penger på. Oppussing av bad, dyre feriereiser, gourmetrestaurantbesøk, luksuriøse livsstilprodukter... Bare siden juni er stilling ledig-markedet blitt halvert i Norge, og det sier seg selv at mange yrkesgrupper blir rammet. Dette vil i neste omgang gå ut over forbruket, understreker Blindheim. – Mange av de nyrike som bygget sin identitet rundt et prangende forbruk, sitter nå uten jobb. De var storkonsumenter av fete biler, raske båter, kostbare hytter, designmøbler og ikke minst moteklær – helt fram til bobla sprakk.
Nøktern myte
Nevnte Louis Vuitton-vesker er blitt et symbol på hvordan "vanlige folk" har funnet råd til et og annet luksusprodukt som tidligere var forbeholdt overklassen. Hvordan har dette påvirket den norske folkesjela? Er vi i bunn og grunn et nøkternt folkeferd, eller blir man hva man kjøper? – Mange liker å tro at nordmenn er veldig nøkterne. Men sannheten er at det norske forbruket ikke skiller seg vesentlig fra andre rike lands, sier Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi. – For eksempel kaster vi veldig mye mat, samtidig som vi snakker om å spise det gamle brødet før vi begynner på det nye. Og ideelt sett er den norske hytta primitiv og enkel, langt fra den komforten de fleste har vent seg til i dag, bemerker Hylland Eriksen. – Hvordan tror du det norske forbruket vil utvikle seg nå? Mindre luksus og mer havrelefse? – Havrelefsa kan bli en nødvendighet for dem som sliter med økte renteutgifter, fallende boligverdi og kanskje arbeidsløshet. Et annet scenario er at omløpshastigheten senkes, både for ting og tjenester. I stedet for aktiviteter som koster mye penger, vil folk prioritere ting som krever mye tid og innlevelse. For eksempel kulturopplevelser.