– Målet er at folketallet skal øke i distriktskommunene. Alle lokalsamfunn skal kunne utvikle seg og skape verdier, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp).

Han presenterte tirsdag stortingsmeldingen på Sølvane gard i Gloppen kommune i Vestland.

Flere arbeidsplasser i distriktet

Det er en dermed en mer offensiv holdning enn det tidligere målet om å opprettholde hovedtrekkene i bosetningsmønsteret.

Blant annet bør distriktskommuner få flere statlige arbeidsplasser. Nye eller relokaliserte statlige virksomheter bør derfor legges utenfor Oslo, sentrale kommuner i Oslo-området, og de største byene, oppfordrer regjeringen.

Statlige bedrifter skal dessuten bruke flere desentraliserte stillinger. Dermed kan folk i distriktene søke seg til stillinger i de største byene uten å måtte flytte.

Flere midler til distriktet

I budsjettforliket med SV ble lånerammen til Husbanken økt med 3 milliarder kroner.

– Vi vil vurdere om en større del av lånene fra Husbanken skal gå til boligbygging i distriktskommuner, særlig i de minst sentrale kommunene, sier Gjelsvik.

Dette skjer i forbindelse med en egen stortingsmelding om boligpolitikk, som skal komme våren 2024.

Mer til Nord-Norge?

Distriktskommuner kan søke om såkalte bygdevekstavtaler med staten. Disse skal bidra til bosetting, tilgang til arbeidskraft og næringsutvikling. Gjelsvik lover at det skal komme mer penger her.

– Vi kommer til å følge opp bygdevekstavtalene med mer statlige midler, også til å gjennomføre konkrete prosjekter, sier Gjelsvik.

Det er særlig viktig at det bor folk i Nord-Norge, mener regjeringen. I budsjettforliket med SV ble de enige om gratis barnehage og økt nedskriving av studielån i Finnmark og Nord-Troms.

Det kan komme mer:

– I statsbudsjettene framover vil vi vurdere ytterligere endringer i sletting av studielån og Finnmarksfradraget, sier Gjelsvik.

Styrke helse og politi

Videre ønsker regjeringen blant annet:

* Å styrke helse- og omsorgssektoren, fremme samarbeidet mellom nødetatene og styrke det lokale nærværet til politiet.

* Å vurdere om det er bør etableres et statlig kontaktpunkt for store industrietableringer i Nord-Norge.

* Å prioritere fylker med mange distriktskommuner i køen for å få tilgang til høyhastighetsbredbånd.

* At kommunene skal få bestemme mer selv i arealpolitikken. Regionale og lokale behov skal vektlegges mer.

Regjeringen vil også etablere ei frikommuneordning «innenfor gjeldende forsøkshjemler, der kommuner og fylkeskommuner kan søke om fritak fra lover og regler på utvalgte områder».