Kapasiteten ved sjukehusa blir satt i spenn, både i Møre og Romsdal og i Trøndelag. Dette blir konsekvensen hvis Helseplattformen innføres i Helse Møre og Romsdal 27. april.
Men når St. Olavs hospital sier de trenger flere ansatte, er det ikke bare på grunn av Helseplattformen, sier Olav Lødemel.
Administrerende direktør Olav Lødemel var ikke til å misforstå i onsdagens styremøte i Helse Møre og Romsdal.
Planlagt aktivitet ved sjukehusa skal tas ned noen måneder. Likevel blir det behov for 70-100 flere leger de første fire ukene. For sjukepleiere blir behovet litt større.
Dette må være folk som er kjent med Helseplattformen. Derfor må de komme enten fra sjukehus i Trøndelag eller fra sjukehus i København-regionen.
– Dette er helt nøkterne behov, understreket fagdirektør Erik Solligård. Uten dette er det fare for at pasientsikkerheten ikke blir god nok.
Solligård beskrev et helseforetak som driver effektivt, og som samtidig er sårbart fordi det er mange ubesatte stillinger.
– Det går bra rundt fordi vi har svært mange som virkelig står på for pasientene sine. Og de jobber mye. Det som bekymrer oss er når vi får nye ekstraoppgaver, sa Solligård.
Et behov for ekstra personell er beregna å vare til ut på høsten.
St. Olavs hospital
Ved St. Olavs hospital har de hatt Helseplattformen i over et år nå. Senest 30. juni skal de være tilbake i normal drift.
Lødemel mener det ikke vil gå så galt i Helse Møre og Romsdal.
Det ene er at Helse Møre og Romsdal få et journalsystem som er bedre utprøvd.
Men behovet som meldes fra St. Olav bunner ikke bare i Helseplattformen, sa Olav Lødemel til styret.
– Også St. Olav har krav til omstilling og til å jobbe mer effektivt. Hvor mye som handler om Helseplattformen skal jeg ikke si, men det er ikke 100 prosent Helseplattformen, sa Lødemel i løpet av den to og en halv time lange samtalen i styremøtet.
Helse Møre og Romsdal driver stadig billigere
Akuttmottak
Solligård beskrev også akuttmottak som er trange, og som «balanserer på en kapasitet som er sårbar». Med Helseplattformen vil flere vurderinger måtte gjøres i akuttmottaket. Derfor blir det behov for flere erfarne leger i ankomsten.
– Det går greit nå. Men vi tåler ikke store endringer, sa Solligård.
Før han sendte en innstendig oppfordring til kommunene. 7-8 prosent av sengene på medisinske sengeposter er opptatt til utskrivingsklare pasienter. Og kurven er fortsatt økende.
Dette er pasienter som sjukehusa nå har ekstra stort behov for at kommunene tar.
– Ikke bra å bruke sjukehus som oppbevaring av ferdig behandla pasienter
Utsettelse ble stemt ned
11. mars skal det komme en større oppgradering av programvaren i Helseplattformen.
Senest ei uke senere forventer Lødemel å se konsekvensene av denne oppgraderingen.
Så starter jobben med å ta ei beslutning.
De ansattvalgte i styret mente det allerede nå er klart at Helseplattformen ikke kan innføres 27. april. Dette ble stemt ned.
Etter forslag fra de ansattvalgte, vedtok styret at en eventuelt utsettelse av helseplattformen må tas så snart beslutningsgrunnlaget foreligger. Unødvendig forsinkelse vil innebære reduksjon i aktivitet og forverring av den økonomiske situasjonen, noe som må unngås.
Dette blir dyrt
For dette blir dyrt. Trolig mye dyrere enn det som før jul ble lagt inn i budsjettet. I budsjettet for 2024 er det lagt inn en reduksjon i aktiviteten på to prosent, og knapt nok noen økning i lønnsutgifter.
Så langt har 3.000 vært på kurs. Fortsatt er det 2.000 som skal kurses fram til den planlagte innføringen 27. april.
Dessuten vil innleie av ansatte fra Trøndelag og fra Danmark «koste flesk», som HR-direktør Kjetil Lundberg sa det.