– Bruk haudet. Vær kreativ. Bygg en «amfibie-ferist» for frosker og padder utenfor Hatlaåstunnelen, på Lerstadsida. Dette fins ingen andre steder i verden! Så kan en lede dem under vegen og hindre dem i å gå inn i tunnelen. De er jo verdensberømt i Volda etter at de bygde paddetunnel. Ålesund må ikke ligge bak søre luten! Vi ser jo hva som skjer med disse amfibiene. Det er jo ikke akkurat Usain Bolt-tempo på dem, sier feltbiologen.
– Amfibier, og det gjelder world wide, der er det nedgang over hele fjøla. Mye på grunn av forurensning. Men Lerstadvatnet er åpenbart en viktig biotop for disse to amfibiene, sier Holtan.
Dør i tørr tunnel
Sist uke skrev Sunnmørsposten om funn av froske- og paddelik i hopetall i Hatlaåstunnelen, like ved Lerstadvatnet naturreservat. Aud Wiklund har funnet mange døde, uttørkede frosker og padder etter at Statens vegvesen sikret tunnelen og stoppet alt innsig av vann. Ifølge Wiklund kommer froskene og paddene fra Åse-sida og søker seg mot Lerstadvatnet om våren. Men nå tørker de ut og dør på sin ferd gjennom Hatlaåstunnelen. Hver høst søker mange seg motsatt vei.
Paringsklare
På Sunnmøre er padder nøyaktig like vanlig som frosker, ifølge feltbiologen, og forekomsten i Ålesundsområdet er på samme nivå som i Austefjorden/Volda, som påberoper seg å ha verdens største forekomst.
Ifølge Holtan våkner froskene og paddene opp fra dvalen om våren for å pare seg og legge egg. Da søker de etter et egnet vann. De er nattdyr. Og nyttedyr. De spiser snegler og småkryp, men er også god føde for fugler som hegre og trane. Lerstadvatnet og Ratvikvatnet er naturlige leveområder for disse amfibiene. Rundt om i hele verden ser en at leveområdene stadig snevres inn.
– Internasjonalt kjent
Holtan reagerer på uttalelser fra Statens vegvesen om at paddene og froskene istedenfor å gå gjennom Hatlaåstunnelen må finne seg en anna veg å gå over Hatlaåsen.
– Statens vegvesen kan ikke sette opp skilt, akkurat, sier Holtan ironisk. Men dersom Statens vegvesen i løpet av sommeren setter opp en amfibieferist, slik at froskene og paddene ikke vandrer gjennom den tørrlagte Hatlaåstunnelen, men i stedet sluses mot egna biotop, kan dette være løsningen. Her har Statens vegvesen mulighet til å bli internasjonalt kjent med kreative løsninger, godt hjulpet av lokalbefolkningen, sier Holtan.
– Alt som kan hjelpe froskene og paddene er bra, sier Aud Wiklund om feltbiologens forslag.
– En «amfibie-ferist» kan være en bra løsning. De lagde jo voldsomme greier for paddene i Austefjorden. Og det er god grunn til å lytte til forslag fra Holtan. Det er i alle fall for lettvint av Statens vegvesen å si at froskene og paddene kan finne seg en anna vei å gå, sier Yngve Birkeland, leder i Naturvernforbundet i Ålesund og Omegn.
Ansvar?
– Har noen ansvar for å hindre at paddene og froskene dør?
– Fylkesmannen kommer ikke til å gjøre noe spesielt i denne saka, siden padder og frosker har tatt i bruk en menneskeskapt konstruksjon (Hatlaåstunnelen), og det ikke er eneste veg til området de bruker, sier Maria Aastum hos fylkesmannen.
