Om vi vil smake? Selvfølgelig! Den ferske taren smaker godt, litt salt. En tørket variant av butaren har en sterkere smak.

– Den er tørket og naturlig gjenfuktet. Da blir den seigere og smaken litt kraftigere, forteller daglig leder i Tango Seaweed AS, Annelise Chapman.

Tare kan brukes til så mangt. Asiaterne har brukt den lenge i ulike varianter, både fersk og tørka.

430 dekar i Herøy

Chapman satser på at taredyrking blir en stor og lønnsom virksomhet. Hun har fått konsesjon for dyrking av tare på to områder i Herøy. På 160 dekar ved Skarveskjæret og 270 dekar i Måløysundet ved Leikong.

Men foreløpig er bare den ene konsesjonen tatt delvis i bruk for uttesting ved Skarveskjæret. Nå dreier alt seg om å teste ut prosessene med tanke på produksjon i større målestokk neste år.

– Vi har to felt, et med sukkertare og en med butare. Vi henter to tau om dagen, forklarer Chapman.

Butare: Fra v. Jan Terje Sande, Viktor Hauge og Bernd Zillner i ferd med å hale opp tauet med butare. Hvert tau med tare veier ca. 100 kilo. Foto: Nils Harald Ånstad

Første året benyttes ledige lokaliteter til fiskemottaket Marine Sales i Stokksund til å forske på tareoppdrett.

Fra forsker til gründer

For tre år siden var hun prosjektleder for Møreforsking sitt store prosjekt Promac som fikk bortimot 40 millioner kroner i støtte og var det største prosjektet så langt i den biomarine klynga Legasea. I samarbeid med Tafjord Kraftvarme øynet Møreforsking muligheter for tareproduksjon og med tørking på Grautneset.

Som en direkte konsekvens av Promac forlot Chapman forskerjobben knappe to år senere for å starte gründerbedrifta Tango Seaweed AS. Nå er fokuset litt annerledes, selv om forskningen også blir viktig for bedriften framover. Chapman har også fått støtte: Oppstartslån fra Innovasjon Norge, støtte til flere mindre prosjekt gjennom Herøy Næringsforum, støtte fra ÅKP, mentorstøtte fra Innovasjon Norge, pluss at de også er del i andre forskningsprosjekter.

Bekjempelse av skadedyr i tareåkeren

– Det er ikke mange som har lang erfaring med taredyrking. Derfor er det viktig å bruke tid på å forstå biologien.

Alle monokulturer får sjukdom. Vi ser det på poteter, jordbær, osv. Slikt finnes også i taren. I tillegg må vi tenke på biologisk bekjempelse av skadedyr i en tareåker. Derfor kan jeg ikke si at jeg neste år skal dyrke tare på 100 dekar.

Fersk fra sjøen: Annelise Chapman sjekker taren som nettopp er hentet opp fra sjøen for drypptørring. Det som ikke er førsteklasses, som har fått groe på seg, eller som er falt ned på gulvet kan fortsatt brukes til gjødsel. Foto: Nils Harald Ånstad

For oss er det i første omgang viktig å prøve å jobbe fram et produkt som er stabilt og forutsigbart for kunden. Volum er litt opp og fram. Det får komme i neste runde.

Tarechips og krydder til mat

– Nå gjenstår det testing av næringsinnholdet i taren og kvalitet og sikre at den ikke inneholder uønskede stoffer som eksempelvis tungmetall. Jeg har interesserte kunder som bare venter på endelig svar, forteller Chapman.

– Det blir å selge til grossister. Men for oss er det også relevant å utvikle egne produkter for salg i regionen. Tørket tarechips i små poser som knask. Men også som litt mer spennende krydder på fisk, eller et knusktørt dryss i suppa. Taren inneholder sunnere salt med en større andel kaliumklorid som er mindre farlig med tanke på karsykdommer.

Dyrker sukkertare og butare

Det er klart for dagens innhøsting. Viktor Hauge bukserer båten inn til kai for å få med seg mannskapet før han styrer ut mot en ansamling røde og hvite blåser i sjøen. De hvite blåsene er butare, de røde er sukkertare. Her er i alt fire kilometer med kultiveringstau.

Eksklusivt: Tarekvaliteten sjekkes. Her er det mulig å plukke ut den mest eksklusive taren. – Noen steder har også butaren små sideskudd som er ettertraktet og næringsrik mat, forteller Annelise Chapman. Foto: Nils Harald Ånstad

Sukkertaren er bredere enn butaren, den kjennetegnes ved at den har volangformede kanter. Mens butaren har en kraftig midtstripe. I dag er vi ute for å høste butare.

I oktober/november i fjor ble det satt ut tau med tarestiklinger. Fram til midten av februar var det ingen ting å se.

– Det skjer vekst, men bare på cellestadiet, veksten er ikke synlig. Men fra februar til nå har taren vokst fra null til nærmere tre meter.

Høsteperioden blir veldig kort. Vi skal høste hver dag framover og bør være ferdig om et par uker.

Det som tar 4-5 uker i år tar forhåpentligvis to uker neste år, sier gründeren.

Også til gjødsel og fôr

Inne på kaia til fiskemottaket til Marine Sales fikser Hjalmar Hauge kroken og karet med tare heises opp på kaia.

Kultiveringstauene med taren henges opp for drypptørking i 24 timer. Etterpå flyttes taren til tørking i en konteiner i nye 24 timer. I morgen skal de også begynne å teste ut innfrysing av tare.

– Taren er egentlig levende til den er tørr. Kutter du i den vil den raskt tape seg. Men den holder seg ganske lenge når den står kjølig og får dryppe fra seg, forklarer Chapman.

Senere på dagen får hun besøk av forskere fra NORSØK som skal undersøke muligheten for bruk av marint restråstoff fra tareproduksjonen. Det som ikke er førsteklasses, som har fått groe på seg eller som har falt ned på gulvet under opphengingen kan tørkes og skal testes som gjødsel i økologisk landbruk, sier Annelise Chapman.