Siste nytt om krigen i Ukraina

I forkant av de nye samtalene mellom Russland og Ukraina, har Moskva droppet tre av sine opprinnelige krav, deriblant «denazifisering», ifølge FTs kilder.

Samtidig er Russland angivelig forberedt på å la Ukraina slutte seg til EU dersom landet ikke slutter seg til en militærallianse, melder Financial Times mandag kveld. Opplysningene kommer fra fire ikke navngitte personer som er orientert om diskusjonene i forkant av fjerde forhandlingsrunde, som starter i Istanbul tirsdag.

Utsendinger fra Russland og Ukraina diskuterer om en våpenhvile skal være del av en mulig avtale som innebærer at Ukraina gir opp sitt ønske om å bli medlem av Nato, i bytte mot sikkerhetsgarantier og utsikter til å bli EU-medlem, ifølge kildene.

Utkastet til våpenhvileplan inneholder ifølge FTs kilder verken «denazifisering», «demilitarisering» eller juridisk i beskyttelse av det russiske språket i Ukraina – tre av Russlands opprinnelige hovedkrav i forbindelse med invasjonen av nabolandet.

Frykter et røykteppe

Samtidig er Ukraina og vestlige støttespillere fortsatt skeptiske til Putins intensjoner. De er bekymret for at den russiske presidenten kan bruke samtalene som et røykteppe for å ruste opp sine utmattede styrker og planlegge en ny offensiv, skriver avisen.

Davyd Arakhamia, leder av Zelenskyjs parti i parlamentet og medlem av Kyivs forhandlingsteam, opplyser til FT at partene var nær enighet om sikkerhetsgarantiene og Ukrainas EU-søknad sist gang, men dysser samtidig ned forhåpningene om en snarlig løsning.

En annen politiker intervjuet av avisen uttrykker bekymring over Russlands hyppige endringer i krav, som for eksempel «demilitarisering av Kyiv».

– Russland vil, og kan ikke, snakke om hva som kommer opp i fredssamtalene. Det vil kun skade prosessen, sa Putins talsmann Dmitrij Peskov ifølge nyhetsbyrået Interfax mandag.

Dette strides partene om

I avtalen som tilsynelatende vurderes, vil Ukraina måtte avstå fra å utvikle atomvåpen, være vertskap for utenlandske militærbaser og forlate tanken om et Nato-medlemskap, ifølge FT. I bytte vil landet få det Arakhamia kalte en «formulering nær Natos artikkel fem», hvor alliansens medlemmer må komme hverandre til unnsetning hvis man blir angrepet.

En eventuell avtale må midlertidig ratifiseres av de respektive parlamentene, sa Zelenskyj søndag. Ukraina vil legge en avtale fram for folkeavstemning flere måneder før landet endrer grunnloven, en prosess som kan ta minst ett år, tilføyde presidenten.

Ifølge avisen utelater utkastet til avtalen det største stridspunktet – Ukrainas forsøk på å gjenvinne territorium tatt av Russland siden 2014. Ifølge Arakhamia krever Kreml at Ukraina anerkjenner Russlands kontroll over Krim-halvøya, samt de to territoriene under styre av russisk-støttede separatister i Donbas-regionen.

– Vi vil aldri anerkjenne noen form for grenser bortsett fra de som er oppgitt i Ukrainas uavhengighetserklæring. Dette er det mest kritiske punktet, sa han til FT.

Ukrainske styrker har tatt full kontroll over Irpin, hevder ordføreren i byen som ligger i nærheten av Ukrainas hovedstad Kyiv.

Oleksandr Markusjyn sa i en video i sosiale medier mandag ettermiddag at Irpin er blitt frigjort.

– Vi forstår at det vil bli flere angrep på byen vår, og vi vil forsvare den tappert, sier han ifølge Sky News.

Påstandene er ikke bekreftet fra uavhengig hold, men Ukrainas innenriksminister sa sent mandag kveld at Irpin er frigjort.

– Faktisk skjer dette nå parallelt: De væpnede styrkene rykker fram, politiet rykker fram, og umiddelbart pågår et fullstendig søk gjennom gatene. Derfor har byen nå blitt frigjort, men det er fortsatt vanskelig å være der, sa innenriksminister Denys Monastyrskyj i TV-sendte uttalelser.

47 prosent av ukrainere over 18 år sier de er villige til å kjempe med våpen for Ukraina, ifølge en fersk Prio-undersøkelse.

Av de spurte, svarte om lag 70 prosent av menn og 30 prosent av kvinner i Ukraina at de er villige til å ta del i den væpnede konflikten for landet sitt, viser undersøkelsen.

Totalt 47 prosent sier de er villige til å bruke våpen for å hjelpe ukrainske styrker i krigen.

Om lag 1.000 ukrainere i alderen 18 til 55 år deltok i undersøkelsen som ble gjennomført i krigens tredje uke, mellom 9. og 12. mars. Halvparten i utvalget var kvinner og den andre halvparten var menn. Fredsforskningsinstituttet i Oslo (Prio) står bak undersøkelsen, med hjelp fra meningsmåleren Info Sapiens i Ukraina.

Ifølge Prio brukte Info Sapiens paneler som var satt opp før krigen startet.

Undersøkelsen viste også at ukrainernes vilje til å ta del i krigen steg dersom deres nærmeste ble direkte berørt av Russlands angrep.

Prio-forskerne skriver at de er overrasket over ukrainernes motivasjon til å kjempe i krigen, og tror den vil vokse dersom russerne trapper opp krigføringen.

– Motet ukrainerne kjemper med vil bare vokse i takt med terroren rettet mot dem, skriver en av forfatterne av studien, Henrikas Bartusevicius.

En ny runde med forhandlinger mellom ukrainske og russiske representanter begynner i Tyrkia til uken.

Det statlige ukrainske nyhetsbyrået Ukrinform er blant dem som opplyser om samtalene. Deres kilde er den ukrainske politikeren Davyd Arakhamia, som også tidligere har deltatt i forhandlinger med Russland. Ifølge ham begynner forhandlingene mandag, mens Russlands forhandlingsleder sier at samtalene starter tirsdag, melder AP.

CNN skriver at president Vladimir Putin i en samtale med Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan, har gått med på at det neste møtet mellom partene kan finne sted i den tyrkiske byen Istanbul. I samtalen understreket Erdogan nødvendigheten av en våpenhvile og en bedring av den humanitære situasjonen.

President Volodymyr Zelenskyjs rådgiver Mykhailo Podoljak sier til Ukrinform at de ukrainske kravene i forhandlingene er uendret: våpenhvile, tilbaketrekking av de russiske styrkene og klare sikkerhetsgarantier.

På en konferanse i Doha i Qatar sa Frankrikes utenriksminister Jean-Yves Le Drian søndag at det må en våpenhvile til i Mariupol før det kan bli snakk om noen forhandlinger.

– Vi må fortsette å snakke med russerne, vi må fortsette å snakke med president Putin nettopp fordi han ikke har fått resultatene han trodde han ville, svarte han på spørsmål om president Emmanuel Macrons plan om å snakke med Putin denne uken om en våpenhvile.

Le Drian sa at den russiske invasjonen har forent Ukraina og gitt EU og Nato ny drivkraft, mens Russland har tapte store markeder for sin energieksport.

– Dialogen må være klar, uten naivitet og med mye fasthet. Det må bli en våpenhvile i Mariupol ettersom ingen kan forhandle seriøst med en pistol mot hodet, la den franske utenriksministeren til.

Men han oppfordret til å fortsette å holde kontakt med den russiske presidenten.

– Fortsett å snakk med ham slik at når tiden kommer, da han tror prisen som betales for hans intervensjon i Ukraina er så høy at det er bedre å forhandle, er det en åpning som baner vei for diskusjoner.

En uke ut i krigen mot Ukraina bestilte det russiske generalkonsulatet i Kirkenes et stort beløp i dollar fra Nokas, men beløpet ble ikke utbetalt.

Verdihåndteringsselskapet tok 3. mars kontakt med Utenriksdepartementet etter bestillingen av det som blir beskrevet som «et større beløp i dollar for utlevering til deres kontor i Kirkenes», skriver E24.

Det russiske generalkonsulatet i Kirkenes er underlagt den russiske ambassaden i Oslo. De omfattende økonomiske sanksjonene mot Russland var den 3. mars varslet, men ennå ikke trådt i kraft i norsk rett. Nokas hadde rådført seg med Finanstilsynet og Norges Bank, men ble henvist videre til Utenriksdepartementet for avklaring av forespørselen. UD ba Nokas om å sette seg inn i det gjeldende regelverket som EU hadde vedtatt.

I en presisering ba imidlertid Nokas om hjelp til å finne en hjemmel som kunne nekte dem å utbetale valuta til et konsulat som ligger på norsk jord. 4. mars svarte UD til slutt at det ikke var noe til hinder for et slikt salg.

Sanksjonene, som også skulle omfatte salg av valuta, ble ikke innført før 18. mars. Nokas opplyser til E24 at utbetalingen av det store dollarbeløpet ikke er blitt gjennomført. Ådne Mauritzen i Nokas sier at beløpet som ble bestilt, er ordinært.

– Dette var et helt regulært beløp, men gitt den geopolitiske situasjonen gjorde vi flere undersøkelser, sier Mauritzen.

Tyske myndigheter vurderer å etablere et rakettskjold etter Russlands invasjon av Ukraina. Et israelsk system er aktuelt.

– Vi må beskytte oss bedre mot trusselen fra Russland. For å gjøre dette trenger vi et landsdekkende rakettskjold så raskt som mulig, sier parlamentarikeren Andreas Schwarz til Bild. Han representerer sosialdemokratiske SPD og har ansvaret for å rapportere om forsvarsbudsjettet i Forbundsdagen.

– Det israelske systemet Arrow 3 er en bra løsning, sier han. Noen beslutning om innkjøp skal ennå ikke være tatt.

Tyskland har i kjølvannet av krigen besluttet å styrke forsvarsbudsjettet kraftig. Statsminister Olaf Scholz og forsvarssjef Eberhard Zorn diskuterte på et møte onsdag hvordan en ekstrabevilgning på 100 milliarder euro på kort sikt skal brukes i praksis.

Rakettforsvarssystemet skal ha vært blant alternativene som ble drøftet.

I protest mot at Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj tilsynelatende ikke er invitert til Oscar-utdelingen, vil Sean Penn smelte ned Oscar-statuettene sine.

Skuespilleren vet ikke om Zelenskyj hadde ønsket å tale under søndagens Oscar-utdeling, men i et intervju med nyhetskanalen CNN sier Penn at det er en skandale om han ikke er invitert.

Han mener den ukrainske presidenten burde vært invitert til å snakke via videolenke.

– Hvis Oscar-akademiet og prisvinnerne aktivt har valgt ikke å engasjere seg i et ukrainsk lederskap som tar kuler og bomber for vår skyld, sammen med de ukrainske barna de prøver å beskytte, så er den avgjørelsen den mest uanstendige i Hollywoods historie, sier skuespilleren.

Penn oppfordrer til boikott av filmfesten, og isteden protestere mot krigen i Ukraina.

– Hvis det er slik at Zelenskyj ikke har mottatt en innbydelse, kommer jeg til å smelte mine statuetter, sier han til kanalen.

Penn var selv i Ukraina da krigen brøt ut 24. februar i år, for å filme til en dokumentar. Siden har han reist til Polen, hvor han er involvert i humanitært hjelpearbeid.

Skuespilleren har vunnet to Oscar-priser, først for beste mannlige hovedrolle for filmen «Mystic River» i 2004, og så for «Milk» i 2009.

Russiske styrker trekker seg tilbake til Hviterussland for å omgruppere etter å ha tatt store tap i Ukraina, ifølge den ukrainske militærledelsen.

– Målet med bevegelsene er å veksle på enheter som har tatt store tap, styrke eksisterende grupper, fornye lagre av mat, drivstoff og ammunisjon og organisere evakuering av sårede og syke, hevder den ukrainske generalstaben i en rapport søndag.

Opplysningene lar seg ikke umiddelbart verifisere fra uavhengig hold.

Den ukrainske militærledelsen skriver videre at Russland fortsetter «væpnet aggresjon i full skala» mot Ukraina, og fortsetter forsøket på å erobre byen Tsjernihiv i nord.

Kampene fortsetter ifølge ukrainerne i Rubizjne, Sievjerodonetsk og Mariupol.

Mer enn 3,8 millioner mennesker har flyktet fra Ukraina siden Russlands invasjon for en måned siden, ifølge FN. Flyktningstrømmen har imidlertid avtatt kraftig.

Tallene er fra søndag, og viser en økning på 48.000 siden lørdag. Om lag 90 prosent av de ukrainske flyktningene er kvinner og barn, ifølge FNs flyktningorgan (UNHCR).

2,2 millioner flyktninger har reist til nabolandet Polen, mens cirka en halv million har dratt til Romania. Nesten 300.000 flyktninger har dratt til Russland, opplyser FN-organet.

Det antas at en firedel av den ukrainske befolkningen, som tilsvarer mer enn 10 millioner mennesker, nå har flyktet fra hjemmene sine, inkludert nesten 6,5 millioner som er internt fordrevet.

Ukrainas flyktningkrise er Europas verste siden andre verdenskrig, ifølge FN.

Det ble registrert 283 nye asylsøkere fra Ukraina til Norge lørdag. Totalt er det registrert 2.416 nye asylsøkere den siste uken.

Fredag og torsdag ble det registrert henholdsvis 461 og 401 nye søknader om asyl fra ukrainske borgere.

UDI begynte å oppgi oversikt over ukrainske asylsøkere til Norge den 25. februar. Siden da har det kommet 5.878 søknader

Røde Kors øker innsatsen for å hjelpe ukrainske flyktninger. – Flyktningene som kommer nå, er i større grad slitne og sterkt preget av krigshandlinger.

Det sier Røde Kors-president Thor Inge Sveinsvoll.

Til nå har nærmere 800 frivillige fra Røde Kors vært i aktivitet på 22 mottak og akuttinnkvarteringer over hele landet.

Organisasjonen forbereder seg nå på en langt større innsats i ukene og månedene som kommer, i takt med at flere flyktninger ankommer landet.

Blant annet skal Røde Kors bidra med flere aktiviteter i lokalsamfunnene. Særlig stort er behovet for aktiviteter for barn og unge.

På Østlandet er Røde Kors blant annet til stede på Nasjonalt Ankomstsenter på Råde, hvor flyktninger som kommer til Norge, registrerer seg. I tillegg er det aktiviteter fra Kristiansand i sør til Målselv i nord.

Frivillige hjelper til med alt fra mat, vann og tilgang på helsehjelp, til psykososial støtte og utdeling av klær og hygieneartikler.

– Dette skal vi få til i fellesskap med god dialog med nasjonale og lokale myndigheter, lokale samarbeidspartnere og andre organisasjoner som er til stede ved de ulike mottakene, sier Sveinsvoll.

Viljen til å hjelpe er stor, og langt flere har meldt seg som frivillige enn normalt den siste måneden, ifølge Røde Kors-presidenten.

Det ble registrert 461 nye asylsøkere fra Ukraina til Norge fredag. Totalt er det registrert 2.412 nye asylsøkere den siste uken.

Torsdag og onsdag ble det registrert henholdsvis 401 og 406 nye søknader om asyl fra ukrainske borgere.

UDI begynte å oppgi oversikt over ukrainske asylsøkere til Norge den 25. februar. Siden da har det kommet 5.594 søknader.

USAs president Joe Biden møtte lørdag Ukrainas utenriksminister og forsvarsminister i Polens hovedstad Warszawa.

Utenriksminister Dmytro Kuleba og forsvarsminister Oleksij Reznikov skulle i utgangspunktet ha samtaler med USAs utenriksminister Antony Blinken og forsvarsminister Lloyd Austin.

Men også Biden ville komme innom, opplyste Det hvite hus. Litt etter klokken 12 norsk tid ble det meldt at samtalene var i gang. Bilder fra møtet viser Biden, Blinken, Kuleba og de andre ministrene ved et bord med amerikanske og ukrainske flagg i bakgrunnen.

Biden hadde også et møte med Kuleba i Washington 22. februar, to dager før Russland begynte invasjonen av Ukraina. Etter dette har Kuleba stort sett vært i Ukraina. Han hadde et møte med Blinken rett over grensa til Polen 5. mars.

Den amerikanske presidenten har vært i Polen i to dager, etter at han tidligere i uken møtte EU- og Nato-ledere i Brussel. Under sitt besøk i Polen har Biden berømmet ukrainernes «sterke ryggrad» i møte med den russiske invasjonen. Han har også kalt president Vladimir Putin en krigsforbryter.

Lørdag ettermiddag ble Biden tatt imot av president Andrzej Duda i presidentpalasset i Warszawa, der de to skulle drøfte krigen i Ukraina.

Regjeringen i Russland hevder å ha ødelagt et våpenlager og 116 andre militære mål i Ukraina det siste døgnet.

Det er en talsmann for det russiske forsvarsdepartementet som lørdag rapporterer om krigens gang.

Blant målene som er ødelagt, er tre fly og seks kommandoposter, ifølge talsmann Igor Konasjenkov. Våpenlageret lå angivelig i nærheten av byen Zjytomyr, nordvest i Ukraina.

Det skal ha blitt rammet av missiler fra et marinefartøy i Svartehavet. Opplysningene er ikke bekreftet av uavhengige kilder.

Det innføres portforbud i Ukrainas hovedstad Kyiv fra lørdag kveld til mandag morgen.

Det opplyste byens ordfører Vitalij Klitsjko på meldingstjenesten Telegram lørdag. Han sier beslutningen er tatt av den militære ledelsen.

Innbyggerne får bare lov til å forlate hjemmene for å søke tilflukt i bomberom mens portforbudet varer. Verken butikker, apoteker eller bensinstasjoner vil være åpne.

Over 70 mål knyttet til helsevesenet i Ukraina er blitt rammet av angrep siden starten av Russlands invasjon, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

– Vi er bekymret for at dette antallet stiger dag for dag, sier Jarno Habicht i WHO til BBC.

I de fleste tilfellene er det sykehus, medisinsk transport og medisinske lagre som er blitt rammet. Men det har også vært tilfeller der helsearbeidere og pasienter trolig er blitt bortført.

WHO har til sammen bekreftet 72 angrep som har rammet mål knyttet til helsevesenet. Disse har ført til minst 71 dødsfall og 37 sårede.

Dette er noen av de viktigste hendelsene knyttet til krigen i Ukraina natt til lørdag 26. mars:

* Russiske styrker er blitt påført store tap, og den eneste logiske utveien for Russland er å innlede samtaler, sier Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i en videotale. Han sier også at lidelsene i den beleirede havnebyen Mariupol forverres. Titusener av mennesker er innesperret uten mat, vann eller varme.

* 7.331 mennesker ble evakuert i går via to humanitære korridorer fra henholdsvis Mariupol og Berdjansk, ifølge tall fra ukrainske myndigheter. 2.800 av disse forlot Mariupol i privatbilder mens 4.000 ble evakuert fra Berdjansk med buss. I dag planlegges det nye evakueringskorridorer i regionene Mariupol, Kyiv og Luhansk.

* Det omstridte russiske private sikkerhetsselskapet Wagner var angivelig involvert i en plan for å drepe Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og statsminister Denys Sjmyhal, ifølge det ukrainske forsvarsdepartementet. Myndighetene varsler at bevismateriale skal overrekkes Den internasjonale domstolen. Påstandene er ikke bekreftet fra uavhengig hold.

* Den ukrainske hæren vurderer det fortsatt som mulig at Russland kan sette i gang et storstilt angrep mot hovedstaden Kyiv, til tross for at den russiske fremrykkingen mot Kyiv lenge har stått stille som følge av mat- og drivstoffmangel, samt kraftig ukrainsk motstand.

* – I øyeblikket ødelegger Russland byene våre, slik nazistene gjorde for 80 år siden, sier Ukrainas statsminister Denys Sjmyhal, som ber ordførere verden rundt om hjelp. – Vi oppfordrer dere til å fornye tradisjonen med vennskapsbyer. Støtt ukrainske byer med humanitær hjelp og hjelpemidler til gjenoppbygging, sier han.

President Vladimir Putin signerte fredag en ny lov som innebærer fengselsstraff for publisering av «falsk» informasjon om Russlands handlinger i utlandet.

Loven, som ble vedtatt av det russiske parlamentet tidligere uka, omfatter fengselsstraffer og bøter for personer som publiserer «bevisst falsk informasjon» om handlinger utført av russiske myndigheter i utlandet.

Det går videre fram av den nye loven at strafferammen er opptil 15 års fengsel dersom den publiserte informasjonen «skapte alvorlige konsekvenser».

Loven er en utvidelse av en bestemmelse som ble innført tidligere i mars, som går ut på at det innføres straffer på opptil 15 år for å ha publisert falsk informasjon om den russiske hæren.

Den russiske hæren uttalte fredag at 1.351 russiske soldater har blitt drept i Ukraina. Det står i skarp kontrast til anslagene fra vestlige kilder. Nato anslo tidligere i uka at opptil 15.000 russiske soldater er drept.

Over 7.000 mennesker ble evakuert fredag via to humanitære korridorer fra henholdsvis Mariupol og Berdjansk, ifølge tall fra ukrainske myndigheter.

7.331 personer ble evakuert fra de to byene til tryggere områder, uttalte Ukrainas visestatsminister Iryna Veresjtsjuk sent fredag kveld ifølge NBC News.

Av disse dro 2.800 av gårde i privatbiler fra Mariupol til Zaporizjzja, mens 4.000 ble evakuert fra Berdjansk med buss, opplyste hun.

Evakueringskorridorer for innbyggere i regionene Mariupol, Kyiv og Luhansk planlegges å åpne lørdag, la hun til.

Den ukrainske hæren vurderer det som fortsatt mulig at Russland kan igangsette et storstilt angrep mot hovedstaden Kyiv.

Etterretningsinformasjon tyder på at russiske spesialenheter i den russiske republikken Dagestan i Kaukasus forberedes på å bli satt inn i en Kyiv-operasjon, ifølge de ukrainske bakkestyrkenes visestabssjef Oleksandr Gruzevitsj.

Uttalelsen kommer etter at den russiske fremrykkingen mot Kyiv lenge har stått stille som følge av mat- og drivstoffmangel, samt kraftig ukrainsk motstand.

Nylig klarte ukrainske styrker å ta tilbake kontrollen over flere stillinger og landsbyer nær Kyiv.