«Jeg er tilfreds med at jeg fikk være med i Stortinget i 1905 og si mitt JA til 7.-juni beslutningen. Det er min stolthet og min glede», uttalte ålesunderen Anton J. Rønneberg til Søndmørsposten i 1922. Han var varamann, eller suppleant som det hette den gang, til Stortinget fra 1894 til 1905. Som sådan møtte han under Edv. Liljedals sykdomsfravær fra oktober 1904 til august 1905, og fikk være med på de dramatiske begivenheter da Norge brøt ut av unionen med Sverige. Når han ble den første som avga stemme i saken skyldes det at det var byrepresentantene som stemte først. Avstemningen foregikk alfabetisk. Rønneberg representerte Aalesund som sto øverst på listen fordi navnet ble skrevet med dobbel A.VenstremannAnton Rønneberg var Venstremann av alle sine krefter. Fra ungdommen av var han en sympatisør med Venstres standpunkter og en av dem som i Ålesund kjempet sterkest for Venstres nasjonale og demokratiske politikk. Sine ungdomsår hadde han i «høyreborgen» Ålesund, som sønn av Rasmus Gerhard Rønneberg, lederen av Ålesunds største forretningsforetak.I 1883, samme år som Rønneberg tok sin juridiske embetseksamen, ble Ålesunds første politiske parti stiftet. Det var Aalesunds Grundlovsparti, et erklært venstreparti. I partiets statutter het det at det arbeidet «for folkets selvstyre på forfatningens grunn». Det tok opp som medlemmer de som bekjente at de bekjempet kongens absolutte veto. Rønneberg sluttet seg til dette venstrelaget da han i 1885 flyttet tilbake til fødebyen. Han var i styret for foreningen fra 1886 til 1891, på ett år nær, noen år som viseformann. Styreprotokollen viser at han har vært en klar ideologisk skikkelse i laget. Han var spesielt opptatt av den alminnelige stemmerett. Han kjempet for sine synspunkter i venstreavisen Søndmørsposten, hvis redaktør han var 1888 - 1894.Da vetosaken var vunnet ble Grundlovsforeningen formelt lagt ned og Aalesund Venstreforening stiftet i 1889. Det var det samme politiske holdninger og de samme medlemmer i begge foreninger. Rønneberg var i komiteen som laget lovene der det ble krevd tilslutning til kravet om alminnelig stemmerett for å bli medlem. Han var stiftelsesmøtets dirigent og møtereferatet er ført med Rønnebergs penn. Han var også styremedlem i Romsdals Amts venstreforening.PolitikerSelvfølgelig var Rønneberg mer enn organisasjonsmann. Han gikk også inn som politiker og ble innvalgt i bystyret i 1888. I de neste 10 årene satt han i mange kommunale komiteer. Han var varaordfører i 1896 og byens valgte ordfører 1898 - 1900. Men han trådte tilbake som sådan da han ble byfogd i 1898. Inntil denne tid hadde han drevet egen sakførerforretning. Det var ved valget i 1894 at Venstre for første gang fikk flertall i Ålesund, men det skulle gå ennå fire år før partiet fikk sin første ordfører. Det ble altså Anton Rønneberg. Venstre kunne i 1894 for første gang sende en stortingsmann til Stortinget fra Ålesund. I den gamle «høyreborgen» Ålesund fikk høyresiden sitt første politiske nederlag. Venstre sendte postmester Edvard Liljedal til Stortinget. Han ble gjenvalgt i 1897, 1900 og 1903. Hele tiden var Anton Rønneberg hans suppleant. Ved valget i 1906 ble Rønneberg innstendig anmodet om å stille øverst på listen. Han unnslo seg p.g.a. sin stilling som embetsmann.Vinteren 1905 var en spennende politisk periode. Venstreforeningen i Ålesund hadde sin mann på Stortinget, men hvilken stilling tok Rønneberg til den aktuelle politiske situasjonen?. 24. februar 1905 arrangerte foreningen et møte med foredrag av dr. Eng om den politiske situasjonen etter at forhandlingene som ble ført med den svenske motpart var blitt brutt. Etter møtet samlet foreningens styre seg til møte og vedtok denne resolusjonen: «Forsamlingen venter, at Stortinget snarest mulig fatter beslutning om opprettelse af eget konsulatvesen». Deretter er følgende merknad innført i styreprotokollen: «Videre besluttedes at telegrafere forslaget til stortingsmand Anton Rønneberg med tilføielse: Hvad er deres mening om og standpunkt i nuværende situasjon?». Referatet er ført i pennen av foreningens formann på dette tidspunkt. Det var Sunnmørspostens redaktør, Ivar Flem.ByfogdAnton Rønneberg fikk det byrdefulle ansvar å fungere som byfogd under og etter bybrannen i Ålesund i januar 1904. I et langt minneord i Søndmørsposten (1922) heter det: « .Den store brandulykke i 1904 stillet Rønneberg overfor saa vanskelige opgaver, at neppe nogen embetsmand i hans tid har arbeidet under samme vilkaar som han. I rettferdighetens navn skal dette sies. Byfogd og magistrat paa samme tid i en by som lægges i ruiner, - krav fra alle kanter til han som satt i den stilling at alt maatte passere ham. Han var intelligent, rask i oppfattelsen, en overordentlig vel utrustet mand for sin gjerning, dertil besjælet av en brændende interesse. Men det var givet at en saadan tid maatte sætte merker. Og den slet paa hans kræfter mer end han selv trodde eller ville være ved.»Rønneberg var ridder av den prøysiske Kroneorden og av den prøysiske Røde Ørns orden. Det er sannsynlig at han mottok disse for sin gjestfrihet overfor Keiser Wilhelm under hans besøk i Ålesund i Rønnebergs embetsmannstid. Han snakket flytende tysk etter fire års studier ved Polyteknikums maskinavdeling i Dresden i 1870-årene. Han hadde først tenkt seg en teknisk yrkeskarriere, men bestemte seg deretter for en juridisk løpebane.
