"Vel. da er kommunemøtet over, å jeg sitter igjen, sint å forbanna. Flott hva? Nei da, de hadde absolutt ikke noe å gi meg, ingenting, nada! Ikke hadde de leiligheter, å ikke hadde de noen andre alternativ. (.) Det skal gå nesten et år før jeg får flyttet inn med han jeg elsker, forloveden min, samboeren min. Å gud så jeg savner ham:(Når vi hadde vært sammen et halvt år skjedde dette. Når vi endelig får bo sammen igjen, har vi vært sammen i 1,5 år!"

Lam i halve kroppen. Slik beskriver en fortvilet Cecilie Sivertzen Bjørndal selv situasjonen på bloggen sin, etter at det ble klart at en sykehjemsplass er det eneste tilbudet Stavanger kommune har å gi henne.

Bjørndal flyttet til Stavanger våren 2008 for å jobbe, og traff etter hvert forloveden Marius Bøe (20) der. Men 8. januar i år ble ålesundsjenta lam fra brystet og ned etter en trafikkulykke i Sula, og har siden ulykken vært inn og ut av sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner både i Trondheim, Bergen og Stavanger.

Nå har tjueåringen ett eneste ønske, nemlig å endelig få bo sammen med forloveden Marius igjen. Men det eneste tilbudet Bjørndal har mottatt fra Stavanger kommune er en sykehjemsplass.

- Hele greia er rett og slett helt idiotisk, og jeg er både lei meg og sint. Tiden etter ulykken har vært forferdelig vanskelig. En skulle tro det var nok at jeg har blitt lam. Nå skal jeg heller ikke få hjelp til et tilrettelagt bosted. Å bo på et sykehjem er det siste jeg ønsker, og jeg synes situasjonen er trist og ydmykende, forteller hun fortvilet.

Ingen hjelp til egen bolig. Sunnmørsposten møter Cecilie Sivertzen Bjørndal og Marius Bøe på kjøpesenteret på Moa, i forbindelse med parets helgebesøk i Ålesund. Cecilie har den siste måneden oppholdt seg på rehabiliteringsinstitusjonen Lassa i Stavanger. Etter planen skal hun og Marius flytte inn i en tilpasset bolig 1. november.

Huset til svigerforeldrene, hvor paret bodde før ulykken, har trapper og fire etasjer og er ikke egnet for rullestol. Det er imidlertid ennå vanskelig å si om den nye boligen blir ferdig i tide, og om søknaden deres om boliglån blir godkjent.

Vil heller bo på gata. - Det er fortsatt mange brikker som skal falle på plass rundt boligkjøpet. Jeg har ikke fått noe hjelp fra Stavanger kommune til boligletingen i det hele tatt, og fant tilfeldigvis ut på nettsidene deres at jeg kan søke om et startlån. Jeg håper sterkt at boligkjøpet vil ordne seg. Den 4. august er rehabiliteringstiden min på Lassa rehabiliteringssenter over. Da står jeg uten noe annet tilbud enn en sykehjemsplass. Å bo på et sykehjem er det siste jeg vil. Jeg vil heller bo ute på gata enn å havne der sammen med bare gamle mennesker. Det er jeg for ung til, sier hun.

- Det hele er helt vanvittig, skyter Marius inn.

- Det føles helt uvirkelig at kommunen skal gjøre ting verre for oss. Vi var nyforlovet da ulykken skjedde, og befinner oss definitivt ikke i en drømmesituasjon. Vi har det vanskelig begge to, og vi trenger å få være sammen, mener han.

Ønsker et nytt liv. Bjørndal ønsker heller ikke å bruke mer tid på rehabilitering.

- Jeg har vært på rehabiliteringsinstitusjoner så lenge nå at jeg ikke har behov for mer rehabilitering. Jeg har fått opplæring i forflytningsteknikker, hvordan jeg skal kle på meg og stelle meg. Ingenting blir noen gang som før ulykken, men nå ønsker jeg å få begynne et nytt liv, der jeg kan bruke det jeg har lært etter alle månedene med rehabilitering til å klare meg selv, forteller hun.