Köhn var biskop i Hamar bispedømme fra 1993 til 2006.
– Som den første kvinnelige biskopen var hun en pioner som banet vei for flere, og hun skapte mer plass for skeive og mange som ellers ikke følte seg hjemme i kirken, sier kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum i en pressemelding.
Köhn døde natt til søndag etter lang tids sykdom.
Hun etterlater seg ektefelle Susanne Sønderbo.
Preses Olav Fykse Tveit sier at Köhns bispeembete markerte starten på en viktig og ny fase i Den norske kirke.
– Rose ble et ikon for den åpne folkekirken og for kvinner som kirkeledere i Norge og i hele Norden, sier Fykse Tveit.
– Endret kirkehistorien
Den liberale biskopen var svært markant i norsk kirkeliv. Søndag vil Hamar domkirke være åpen fra klokka 11.
Avtroppende biskop i Hamar, Solveig Fiske, sier Köhn endret kirkehistorien da hun ble utnevnt til biskop.
– Med dette gikk en drøm i oppfyllelse, om at likeverd og likestilling skulle gi seg uttrykk i kirkens lederskap. Slik er hun ikke bare en person. Hun endret kirkehistorien, sier Fiske.
Dramatisk liv
Køhn kom til Norge fra Tyskland under dramatiske omstendigheter i 1946. Dramatikken holdt seg gjennom hele hennes liv.
Det var ingen selvfølge for henne å overleve bombingen i Berlin, det var heller ingen selvfølge for et sju år gammelt barn med tysk far å komme fra Tyskland til Norge i 1946, sammen med sin norske mor. Det var slett ingen selvfølge for en kvinne å bli biskop i Norge i 1993. Hun var den første kvinnelige biskop ikke bare i Norge, men også i Norden.
– Rosemarie Köhn vant folks hjerter. Hun ble raskt en folkekjær biskop som var med på å endre Den norske kirke, sier kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum i ei pressemelding fra Den norske kirke.
Som biskop åpnet hun opp kirken for folket gjennom sin forkynnelse, sine standpunkt, sitt gode smil og gode replikk.
– Som den første kvinnelige biskopen var hun en pioner som banet vei for flere, og hun skapte mer plass for skeive og mange som ellers ikke følte seg hjemme i kirken.