"Hvem sier du er ung bare én gang?" lyder mottoet i Burr Steers' "17 igjen". Svaret må bli: Iallfall ikke Hollywood. Når sosekoppen Mike O'Donnell (Matthew Perry) gjenoppstår som den atskillig mer lovende gymnasutgaven av seg selv (Zac Efron), føyer han seg inn i en blockbuster-tradisjon i amerikansk film. Noen kaller dem "switcheroos", andre "age-reversal movies". Fellesnevneren er drømmefabrikkens evige flørt med ungdomskilden.
Hva om?
– Mange gode filmer handler om et "what if"-scenario. Ideen om å få gå på en ny vår, er et tilbakevendende tema som regissører og produsenter fortsatt øyner muligheter i, kommenterer Birger Vestmo, filmanmelder i NRK P3. Da nyinnspillingen av "Freaky Friday" (1976) kom i 2003, var det nemlig bare toppen av pyramiden. Særlig på 80-tallet fløy fenomenet høyt, med typiske avkom som "Like Father Like Son" og "Vice Versa", nok en nyinnspilling. Av tittelgrunner er det også nærliggende å trekke fram "18 Again!" med George Burns og Charlie Schlatter. – Tenk å være tilbake i ungdommen med kunnskapen, erfaringen og selvtilliten du har som voksen! – Disse filmene tar utgangspunkt i en fantasi som de fleste vel har kjent på en gang, sier Vestmo. – Samtidig viser brorparten av dem at det ikke blir så enkelt likevel, fordi utfordringene du får servert som tenåring, er høyst reelle. Våre helter får seg gjerne en overraskelse eller to idet de blir konfrontert med problemstillinger de hadde glemt fantes.
Musikalsk
I "17 Again" er basketball og tidlig graviditet noen av ingrediensene. Efron, kjent fra "High School Musical"-føljetongen, sier han var på jakt etter et prosjekt der han slapp å synge. – Det å spille en egentlig 37-åring, virket veldig spennende. Jeg har alltid følt meg som en gammel mann, på en måte, forteller han til selveste Gus Van Sant i Interview Magazine. – Men denne fyren har opplevd livet. Han har vært gjennom mye jeg ikke har ennå. Jeg har aldri hatt en datter jeg må passe på. Jeg har aldri hatt en sønn å være stolt av. Jeg har aldri vært gjennom en skilsmisse. Det var interessant å prøve å forstå seg på slikt, fortsetter Efron, som blant annet har Thomas Lennon å lene seg til i castet.
Storebror
Selv om hovedskikkelsen blir eldre, ikke yngre, er Penny Marshalls "Big" (1988) Vestmos sjangerfavoritt. – Her så vi Tom Hanks i sin kanskje beste periode. Før han dro til med store dramatiske roller, var det jo komiker han var. I denne filmen fikk han utløp for sine talenter i en rekke ubetalelige scenarier. Ellers stiller Vestmo seg mer åpen for "17 igjen" enn det deler av kritiker-USA har gjort. – Remakes finnes overalt. Ta horrorsegmentet, hvor vi har fått en ny "Halloween", en ny "Fredag den 13." og snart en ditto "Nightmare on Elm Street". Fansen kan fnyse av det, men faktum er at målgruppa ikke har sett disse filmene, sier han. – Det samme gjelder målgruppa for Steers' film. Den har ikke sett "Big" eller "Back to the Future", påpeker Vestmo. – Da blir det en ny og frisk opplevelse – som enkelte produsenter selvsagt vet å spekulere i.
