Han fikk altså 95 år på jorda. Sjølmordsforsøket i 1908 mislyktes heldigvis. Etter sigende ble dette i stedet en vekker som ga tonekunstneren en aldeles usedvanlig appetitt på livet. Piker, vin og sang opp og i mente. Men han opptrådte like fullt på Avholdshjemmet vårt.
For godt til å være sant? Niks! Vi kjenner et godt voksent bysbarn som overvar seansen.
– Rubinstein var svært gemenslig. Han la vinn på å sjarmere særlig damene. Men det jeg husker aller best er at han laget ganske så hørbare «brummelyder» mens han spilte, sier vårt sannhetsvitne.
Ulykkeligvis klarer vi ikke tidfeste hendelsen. Konsertforeningens protokoller er trolig tapt, så vi trenger leserhjelp nå.
Rubinstein fikk alt til å høres lekende lett ut. Pianisten påsto at han ikke øvde så mye. Men faktum er at han tok et avbrekk i 1932 for å jobbe med spilleteknikken. Siste konsert holdt han i 1976. Synet svikta ham til slutt.
Under den forrige kalde krigen valgte Rubinstein å konsertere i Moskva. Et anna trekk ved ham som igjen er akk så aktuelt kommer til uttrykk i et sitat funnet i «Grammophone»:
«Da jeg var ung, moret vi oss. Hvorfor er dagens unge så alvorlige og blottet for livsglede?».
Innsamlingsaksjonen for å få restaurert flygelet går trått. Men tenk at selveste Rubinstein spilte på det da, gitt? Årre!