Tomren var øverste sjef på Fred Olsen-riggen «Blackford Dolphin». Han tror vi bare har sett starten på offshorekrisen.
Han har selv stemt inn dagens regjering, men er voldsomt skuffet.
– Vi har en olje- og energiminister som sier «ingen krise», og ellers er helt fraværende. Hvis ikke dette er krise, forstår jeg ingen ting. 2016 blir et fryktelig år, 2017 blir grusomt, sier Tomren, som bor i Ålesund og kommer fra Ørskog.
Det nye året blir ikke mange ukene gammelt, før vi får de første offshore-konkursene, tror han.
– Mange kommer til å miste jobben. Min rigg kom skeivt ut. Den kom opp fra Brasil, ble oppgradert og satt inn i britisk sektor. Jeg hadde mye «nytt blod» - unge folk med kort ansiennitet og jeg selv bare to år. Når kontraktene går ut, må nye rigger og båter gå i bøyen, og enda flere blir overtallige.
Det var Bygdebladet som først omtalte saken.
Ledelsen kom ikke
Tomren og folkene hans var ansatt i driftsselskapet i Singapore. Rederikontoret ligger i Aberdeen. Han har aldri hatt noe å klage på når det gjelder sin tidligere arbeidsgiver. Men ledelsen på land burde selv kommet ut og tatt de vanskelige samtalene.
– At noen må gå, må vi bare akseptere. Det kom ikke som noen stor overraskelse på oss. Men rederifolkene sviktet. Jeg er ikke redd for å si opp folk. Men det er ikke min jobb når vi har en HR-avdeling på land, som ellers trekker i alle tråder.
Det eneste kontorfolkene stilte opp på var en videolink neste dag.
– Slik skal det ikke være. Sjefene på land var usynlige. De har lett spill i gode tider, men er fraværende når det butter imot. Når du har med folk å gjøre, kan det ikke være slik. Folk må behandles med respekt.
«Kjøss meg i ræven»-konto
Han forteller om mange av de oppsagte som har hatt en skrekkelig jul. Kolleger som har gjort en god jobb, sto plutselig på bar bakke.
– Vi har alle vært ung. Jeg lærte tidlig å spare litt hver måned, til den dagen du måtte trenge det som en bergenser kalte en «kjøss meg i ræven»-konto.
Liker ikke lønnskutt
Han har liten sans for at sjøfolk skal godta opp til 39 prosent lavere lønn for å beholde jobbene.
– Resultatet er de kommer mye dårligere ut når båten kanskje likevel går opplag om noen måneder. Nok er gang er det sjøfolkene som skal betale med jobbene sine, på enda dårligere vilkår enn de kunne hatt, sier han, og legger til:
– Det er tross all rederne som har tatt opp alle de store lånene, og i tillegg store summer i utbytte.
Har forsvarer fullt ut skiftordningene med to uker jobb og fire uker fri.
– Noen tjener kanskje 700.000 kroner med alle tilleggene, men grunnlønna er kanskje bare 450.000. De er på jobb også når de har fri. Vi så at selskapene spekulerte i at folkene skulle gjøre ekstrajobbene gratis.
Ny start på land
Den arbeidsledige plattformsjefen har internasjonal kompetanse, også i fullskala krisehåndtering om bord, og i tillegg sertifikatene som sjøkaptein.
Nå starter han på nytt, etter å ha søkt haugevis av stillinger, også som leder for flyktningmottaket i Ålesund, som er en jobb han tror han hadde likt.
– Jeg begynner like over nyttår i ny jobb på Høgskolen i Ålesund. På kontrakten har jeg fått den fine tittelen salgsdirektør på avdelingen for maritime operasjoner. Jobben virker ganske fri og grei, etter 23 år i den maritime bransjen.
Direktørlønna synker til tredjeparten av det han tjente som plattformsjef.
Kartlegger kompetansebehov
Jobben består i å utvikle kompetanse som omstillingene i industri og arbeidsliv krever. Han skal reise rundt og snakke med de store operatørene, for å finne ut hvilken kompetanse som de trenger.
– Vi står foran store og krevende oppgaver på områder som mat, energi og akvakultur. Sunnmøringene og vestlendingene må være med fra første øyeblikk.
Én ting er å tilby kompetanse og opplæring, noe helt annet å lytte til hvilke behov bransjene har. Behovet for spesialkompetanse blir større og større.
Fjerne risiko
– Det holder ikke med tilfeldige vikarbyråer. Her trengs teknologi og systemer for risikovurdering. Jeg er imponert over simulatorene og kompetansen på høyskolen, utviklet i samarbeid med bedrifter og næringsliv. Du kan kjøre en båt i Australia og Nordsjøen samtidig. Det er rimelig sofistikert.
Målet er blant annet å fjerne risiko og feil tidligst mulig. Når en installasjon er kommet i drift, kan det koste millioner å rette opp selv mindre feil.
– Ufaglært mannskap forsvinner fra båtene og blir erstattet med spesialkompetanse. Alle kommer til å ha et «tittel» og da må alle være skolert. Det er den omstillingen jeg nå skal være med på.
Som et barn på NAV
Blant erfaringene som arbeidsledig plattformsjef var også møtet med NAV. Han følte seg behandlet som et barn. Han hadde etterlønn og ønsket ingen penger, men fikk likevel beskjed om at behandlingstiden var et halvt år.
– NAV må tenke service, ikke minst når det gjelder holdningene til oss som trenger deres tjenester. Det virker som om manglende kompetanse kompenseres ved å møte folk på en ufin måte. Du kommer inn i en runddans der du har store vanskeligheter med å trenge gjennom. Slik kan ikke folk behandles.
Han reagerer på at oljearbeidere får høre at de må flytte for å få jobb.
– Det er snakk om kompetente folk som har tilført mange lokalsamfunn penger og aust av egne ressurser. Det er ikke så enkelt som å rive opp familier med unger i skole og barnehage.
Mye prat på kontor
Ansvaret som plattformsjef er omfattende og sikkerhetsrisikoen enda større. Hvordan blir omstillingen til et kontor på land?
– Jeg var på et rederikontor for en del år siden. Det ble mye prating om dagen. Og det var ingen som avløste og fortsatte når dagen var slutt, slik som om bord. Du må ta igjen alt selv. Skulle noe bli gjort, måtte det skje før eller etter arbeidstid, og slik ble det.
40-åringen gleder seg til den nye jobben, men har retretten klar:
– Jeg kommer til å opprettholde sertifikatene. Da kan jeg trekke kapteinsuniformen på meg og seile ut i verden.
