Over halvparten av dei som i dag får mathjelp, er barnefamiliar. I tillegg er det fleire som er i jobb, som har behov for matposane. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB / NPK
Nav-direktør Hans Christian Holte har styrkt samarbeidet etaten han leier, med det frivillige for å få bukt med fattigdomsutfordringar. Foto: Torstein Bøe / NTB / NPK
Luis Santiago ved Frelsesarmeens slumstasjon i Oslo køyrer ut matposar til heimehjelpstenesta i byen. Bildet vart tatt i november i fjor. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB / NPK
KrF-leder Olaug Bollestad ber regjeringa komme på banen for å hindre at fleire hamnar i fattigdom i Norge. Foto: Gorm Kallestad / NTB / NPK

Forskarar frå Fafo meiner den store pågangen i matkøar rundt om i Noreg kan tyde på at vi kan få absolutt fattigdom i landet. I tillegg viser rapporten «Mathjelp på dugnad» som er laga på oppdrag for Nav, at det er stadig fleire samfunnsgrupper som har behov for mathjelp.

Både NRK og VG har omtalt rapporten.

Kan få absolutt fattigdom

– Vi er vande med å tenkje på norsk fattigdom som eit relativt fenomen. Det vil seie at ein har det dårlegare, men at ein likevel har det nødvendigaste. Det at ein får ein sånn framvekst av folk som ikkje har nok mat, tyder på at vi kan få absolutt fattigdom i Noreg òg. Dei manglar rett og slett det livsnødvendige.

Det seier dagleg leiar Tone Fløtten i Fafo til NRK. Ho er ein av forskarane bak rapporten.

Den viser mellom anna at over halvparten av mottakarane av gratis matposar har barn. I tillegg har 14 prosent av dei som vart kartlagde, jobb.

Den største mottakargruppa har ukrainsk bakgrunn, og det er mange mottakarar med syrisk bakgrunn. Kvar fjerde mottakar har norsk bakgrunn.

Ny type fattigdom

Det er ein annan type fattigdom enn det forskarar er vande med å studere i Noreg, påpeikar Fløtten.

– Eg trur vi treng å sjå på fattigdom som litt meir enn berre inntektsfattigdom. No har ikkje inntekta i befolkninga generelt gått ned, men utgiftene har auka veldig. Det viser ikkje i fattigdomsstatistikken. Vi treng fleire inngangar til å forstå den norske fattigdommen.

Det er første gong det har vorte gjennomført ei landsomfattande undersøking av matutdelingstilbodet og kven som oppsøkjer matkøane.

Av dei frivillige matstasjonane har så mange som to av tre registrerte auka etterspurnad siste halvår, og endå fleire har sett ein auke sidan før pandemien.

– Velferdsstaten fungerer ikkje

Bymisjonens generalsekretær Adelheid Firing Hvambsal meiner Fafo-rapporten viser at velferdsstaten ikkje fungerer slik han er i dag.

– Dessverre viser denne rapporten nettopp det. Når 90 prosent av dei som står i matkøen får ytingar frå Nav, er det eit klart teikn på at ytingane i velferdsstaten ikkje fungerer, seier ho til NTB.

Ho meiner dagens støtteordningar i staden fungerer som ei fattigdomsfelle.

Styrke det frivillige

Nav og frivillige inngjekk tidlegare i haust ein avtale for å styrkje samarbeidet om å finne løysingar for å møte sårbare grupper betre.

I Fafo-rapporten kjem det fram at under halvparten av matutdelingane som svarte på spørjeundersøkinga, samarbeider med kommunen.

– Dei auka levekostnadene gjer at fleire treng hjelp både av Nav og det frivillige. Derfor er det så viktig at vi står saman og klarer å bruke kvarandre sin kompetanse for å hjelpe dei som trenger det på best mogleg måte, seier Nav-direktør Hans Christian Holte i ei pressemelding.

Ber regjeringa komme på banen

Funna i Fafo-rapporten viser sterk mangel på handlingskraft frå regjeringa, meiner KrF-leiar Olaug Bollestad.

– Over halvparten av dei som ber om hjelp, har barn. Dei treng næringsrik mat på bordet og ein meiningsfull kvardag. Barndom kan ikkje utsetjast, så her må regjeringa på banen snarast, seier ho til NTB.

Raudts Mimir Kristjansson kallar det ein skandale at folk i Noreg står i fare for å svelte i 2023 og meiner rapporten er eit bevis på at minstesatsane frå Nav ikkje gir gode liv.

(©NPK)