– Vi kan ikke gjøre debatten om Norges sikkerhet til en debatt om lokalisering og særinteresser, sier Høyres parlamentariske leder Trond Helleland til NTB.

Fredag kom regjeringen med sin langtidsplan, som lover 165 milliarder kroner mer til Forsvaret over de neste 20 årene. Men planen inneholder også mange betydelige kutt ved at 40 milliarder kroner skal frigjøres gjennom innsparing og endret personellstruktur.

Baser legges ned

Det vakte kritikk fra ulike hold at regjeringen foreslår å fase ut elleve større og mindre anlegg. Blant annet kom det reaksjoner på at regjeringen flytter hovedbasen for helikoptre fra Bardufoss til Rygge.

– Det er fullt forståelig at det blir reaksjoner. Samtidig er dette en såpass viktig sak at vi må makte å heve blikket og se på helheten. Høyre mener at styrket forsvarsevne er aller viktigst, sier Helleland, som viser til at planen fikk støtte fra forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.

Det har også kommet reaksjoner på at regjeringen vil legge ned to av fem av Forsvarets musikkorps.

Solberg: Se helheten

Statsminister Erna Solberg (H) brukte også helhet og forsvarsevne som nøkkelord da hun talte til Unge Høyres landsmøte i Bergen i helgen. Som svar på kritikken viste hun til at man må se forbi den enkelte base og den enkelte struktur.

– Vi kommer til å få musikkorpsdiskusjoner, diskusjoner om baser og strukturer om Heimevernet og annet. Men jeg tror det viktigste er å løfte seg over det og se på hva som bygger forsvarsevne, sa hun.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) reiser tirsdag til Evenes, Harstad, Sortland og Andøya for å besøke avdelinger og lokale ordførere som blir berørt av forslagene.

– Har ikke nevnt en eneste base

Senterpartiets forsvarspolitiske talskvinne Liv Signe Navarsete synes Høyres kritikk om kritikken er helt feilslått. Debatten så lang har handlet nettopp om hovedlinjene, påpeker hun.

– Jeg har vel ikke nevnt en eneste base. I stedet har vi snakket om hvordan regjeringen legger opp til et teknologidrevet Forsvar som er rigget for utenlandsoppdrag og ikke er dimensjonert og tilpasset for Norges behov, sier hun.

Hun mener det er helt legitimt at mange også tar opp enkeltbeslutninger. Det er distriktselement i enhver politisk diskusjon, erkjenner hun.

– Det må være lov å forsvare både korps og nedlegging av baser, om man er uenig i det, sier hun.

Navarsete viser til at en hovedinnvending har gått på at regjeringen skyver avklaringen om hæren og Heimevernet foran seg til nye utredninger.

– Det er jo ikke detaljer, det er jo en hel forsvarsgren, påpeker Navarsete. (©NTB)