I konkursene som Sunnmørsposten har undersøkt, har det kommet inn pengekrav på totalt over 140 millioner kroner. Ved å samle opp ubetalte regninger, sørger nettverket for at staten går glipp av skatteinntekter, og at private bedrifter ikke får betalt for varene de har levert. I tillegg kommer utgiftene staten har med å behandle konkurssakene.
– Slike handlinger kan ramme kreditorer og er et alvorlig samfunnsproblem, sier Linn Erstad, leder for felles etterforskningsenhet i politiet.
Typisk eksempel
Den typiske framgangsmåten i mange av konkursene Sunnmørsposten har undersøkt er følgende:
En bedrift opprettes og driver restaurant fra leide lokaler. Møbler blir overdratt uten betaling eller veldig billig fra forrige driver i lokalet.
Driverne handler mat- og drikkevarer til restauranten på kreditt.
Pengene som kommer inn fra kundene puttes i lomma, eller går direkte til private utgifter for eierne av restauranten.
Regnskapet føres bare delvis, det betales ikke skatt og bokføringen er ikke i henhold til loven.
En ny person kommer inn som styreleder og daglig leder i selskapet.
Noen måneder senere (av og til kortere, av og til lengre) går selskapet konkurs eller blir tvangsoppløst.
Skatteetaten og bedriftene som har levert mat- og drikkevarer, melder de ubetalte regningene sine til bostyreren, men det er ikke penger igjen i selskapet til å betale dette. Dermed får de ikke penger for varene de har levert, og staten går glipp av skatteinntekter.
Usynleg nettverk må fram i lyset
Sunnmørsposten har avdekket et nettverk av personer med forretningsmessige relasjoner, som samarbeider om slike konkurser.
– Når konkursene blir satt i system på denne måten, slik noen holder på, er det en form for organisert kriminalitet og svindel egentlig, sier advokat Anders Svinø.
Svakhet i systemet
Når en bedrift går konkurs eller blir tvangsoppløst, oppnevnes en advokat som bostyrer. Bostyreren skal gå gjennom driften til selskapet, se om det er verdier igjen, og fordele disse utover kreditorene som har meldt pengekrav.
Blant de obligatoriske undersøkelsene bostyrere skal gjøre, er å se om det har vært straffbare forhold.
I omtrent 70 prosent av de over 140 konkursene som Sunnmørsposten har undersøkt, har bostyrer ment at det har vært straffbare forhold. De har imidlertid en begrenset sum å jobbe for – når pengene er brukt opp må de enten jobbe videre gratis, eller avslutte bobehandlingen. Sunnmørsposten ser at i mange av konkurssakene som vi har undersøkt, har bostyrer rukket å finne det de mener er straffbare forhold, uten å ha tid og penger igjen til å komme til bunns i saken.
Omtrent én tredel av konkursene som Sunnmørsposten har undersøkt har blitt sendt til politiet. Enda færre har endt med nevneverdig straff.
Les alle sakene
Sunnmørsposten har skrevet en rekke saker om ulike serveringslokaler i Ålesund, Brattvåg og flere andre steder på Nordvestlandet hvor personer i konkursnettverket har drevet restaurant. I tillegg har vi intervjuet bostyrere og politiet. Vi har også snakket med «Inger» som var samboer med én av personene i nettverket. Da de to skulle drive restaurant sammen opplevde hun å bli lurt og utnyttet.
Du finner alle sakene som har blitt publisert i sakskomplekset her: