– Jeg er nysgjerrig og prøver å både se og lære. Det er ikke tvil om at når du ser hva triatlon-gutta gjør, det er kanskje de sammen med Ingebrigtsen, som har flest døgn i høyde. De er ekstreme, sier Klæbo til VG.

25-åringen er den eneste av skigutta som har valgt å satse på høydetrening foran VM i Planica i februar/mars. Hovedmålet med høydetreningen de neste årene er å stille best mulig i VM i Trondheim 2025 og OL i Milano/Cortina i 2026.

I arbeidet med å legge høyderegimet, som krever rundt 100 døgn i året i tynn luft, har Klæbo også sett utenfor egen idrett for å bli inspirert.

Høydetrening er noe friidrett-sensasjonene Henrik, Filip og Jakob Ingebrigtsen og triatlonutøverne, deriblant OL-vinner Kristian Blummenfelt, også har gjort mye av over flere år.

– Det er inspirerende det de gjør og det er mye læring i det. Uten at jeg har snakket mye med dem, men det er mye læring i det og vi er en del av Olympiatoppen alle sammen. Jeg har fått god sparring til diskusjon der. Det setter i gang noe tankeprosesser, sier Klæbo.

1 / 3
Bjørn S. Delebekk / VG
OL-mester Jakob Ingebrigtsen i Tokyo 2021.

Selv om han henter inspirasjon fra stjerner i andre idretter, er han klar på at valget er grundig og eget. Klæbo begynte med høydetrening før OL i Beijing sist vinter, og var en av få norske langrennsløpere som leverte opp til forventningene med to gull, et sølv og en bronse.

– Jeg hadde tatt valget uansett, men det er et godt tegn å se at høyde ikke er noe nytt. Tidligere var det suksessoppskriften i langrenn. Jeg har alltid vært opptatt av nytenking, men skal du lykkes tror jeg ikke du skal snu alle steiner samtidig. Min plan da jeg var 18 år, var at først skulle jeg tåle 1000 treningstimer i året, så skulle jeg begynne med høyde, sier Klæbo.

Legender som Bjørn Dæhlie, Ole Einar Bjørndalen og Petter Northug er blant dem som stusser over at ikke flere langrennsløpere satser på høyde slik de selv hadde suksess med. Heltene Therese Johaug og Marit Bjørgen brukte også mye høydetrening.

Klæbo håper i oktober å bli smertefri fra skaden i baksiden av låret som han har slitt med siden juli. Det begrenser løping og særlig klassiske rulleski-økter. Det er første gang trønderen har hatt en langvarig skade.

– Jeg tipper det har blitt hundre timer mindre løping enn vanlig. Normalt ville jeg sprunget 35–40 timer i måneden. Det er ganske mange timer forskjell rent isolert sånn sett, men om det har noe å si får vi se på til vinteren, sier Klæbo.

Marit Bjørgen kom med en advarsel til ski-ledelsen mot Klæbos sololøp. Høydetreningen gjør at han mister flere samlinger med resten av sprintlandslaget.

– Langrenn er en individuell idrett. Samtidig skulle jeg gjerne sett at flere være med i høyden, jeg skulle gjerne hatt et helt landslag her i høyden, men folk har forskjellig meninger og mål og ambisjoner.

PS! Klæbo blir ikke med på sprintlagets samling i Molde denne uken.